dc.contributor.advisor | Pedersen, Elisabeth | |
dc.contributor.author | Truong, Kieu Nhi Lise | |
dc.date.accessioned | 2023-05-15T06:08:13Z | |
dc.date.available | 2023-05-15T06:08:13Z | |
dc.date.issued | 2020-05-14 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som involverer hjerte og blodårer. Det er en ledende årsak til død over hele verden. Flere epidemiologiske studier utføres for å undersøke årsakene til den økte sykdomsbelastningen. Ved å studere befolkningens mønster av legemiddelbruk og videre korrigere for feilbruk, kan vi redusere risikoen for nye hendelser og progresjon av etablerte sykdommer. For å danne pålitelige konklusjoner av slike studier, må validering av informasjonskildene utføres. I studier som undersøker legemiddelbruk, blir ofte selvrapporterte data validert mot mer objektive gullstandarder.
Formål: Å validere selvrapportert bruk av kardiovaskulære legemidler hos deltakere med koronarsykdom i den syvende Tromsøundersøkelsen.
Metode: Dette er en tversnittstudie basert på data fra Tromsø 7, utført i 2015-16. Studiepopulasjonen består av deltakere med selvrapportert koronarsykdom (N = 1483). I undersøkelsen ble forhåndsdefinerte svaralternativer først sammenlignet med legemidler oppgitt i fritekst. Data fra undersøkelsen ble koblet opp mot opplysninger om uthentede resepter fra Reseptregisteret. Hovedanalysen ble utført for et 6 måneders tidsvindu for uthenting av legemidler før deltakelse i Tromsøundersøkelsen, med en sensitivitetsanalyse for 3 og 12 måneder. Relabiliteten mellom informasjonskildene ble beregnet ved hjelp av Cohens kappa (\kappa), mens validitet ble målt ved hjelp av sensitivitet og spesifisitet. Indeksene ppos og pneg ble beregnet for å kontrollere for kappa-paradokser. En binær logistisk regresjon ble utført for å studere assosiasjonen mellom ulike kovariater og uoverensstemmelse mellom de to informasjonskildene for legemiddelbruk.
Resultater: Overensstemmelsen mellom forhåndsdefinerte svaralternativer og legemidler listet opp i fritekst var moderat for alle legemiddelklassene. Overensstemmelsen mellom selvrapportert data og opplysninger fra Reseptregisteret varierte fra moderat til nesten perfekt overensstemmelse. En lavere utdanning, å bo uten ektefelle eller samboer, høyere alder og lavere BMI var signifikant assosiert med høyere uoverensstemmelser mellom selvrapportert data og Reseptregisteret.
Konklusjon: Validiteten av selvrapportert data varierte mellom de ulike kardiovaskulære legemidlene, men var generelt god når sammenholdt med Reseptregisteret. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/29198 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FAR-3911 | |
dc.subject | FAR-3911 | en_US |
dc.title | Validering av selvrapportert legemiddelbruk hos deltakere med koronarsykdom i Tromsøundersøkelsen | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |