Kulturminnevern i en brytningstid - En studie av kulturlandskapet Skallan-Rå

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å se på hvordan kulturminneforvaltningen er inne i en brytningstid der det nå arbeides med en ny kulturmiljølov, som etter planen skal tre i kraft i 2025 og avløse «Lov 09. juni 1978 nr. 50 om kulturminner»; populært kalt «Kulturminneloven». De nye vyene kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 16 (2019- 2020), som har fått underteksten; Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, og der begrepet «kulturmiljø» innføres som samlebetegnelse. Det legges også i større grad vekt på fellesskapets engasjement. Et kulturmiljøvernprosjekt, som nettopp tar utgangspunkt i hele kulturmiljøer, og som har et nært samarbeid med lokale grunneiere som premiss, er «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» (UKL). UKL er en tverrfaglig, felles satsing mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, der det i dag er 51 områder som har fått status som «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket». Felles for de utvalgte kulturlandskapsområdene er at de viser mangfold, særpreg og ulike typer jordbrukslandskaper. Ett av disse er kulturlandskapet Skallan-Rå, som ligger i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark fylke, og har blitt valgt som caseområde for denne oppgaven. Siktemålet er, gjennom uformelle intervjuer, å få innblikk i hvordan lokale grunneiere og andre med tilknytning til landskapet verdsetter det. Det undersøkes også hvordan UKL-prosjektet påvirker denne verdsettingen og forvaltningen av landskapet mer generelt. Landskapet, som helhet blir derfor av spesiell interesse også fra et arkeologisk perspektiv, der landskapsarkeologien er en tverrfaglig tilnærming med spesielt fokus på samspillet mellom mennesker og miljø. Fenomenologien er en av flere tilnærminger til landskapet, og har fått det teoretiske hovedfokuset i oppgaven.