dc.description.abstract | Noen av de største utfordringene i dagens oppdrett av atlantisk laks (Salmo Salar L.) er knyttet til påvirkninger av miljøet. Rømming av oppdrettslaks er en stor miljøutfordring da det er fare for at rømt oppdrettslaks kan påvirke vill laks genetisk i tillegg til spredning av lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Produksjon triploid laks er en måte å produsere steril laks på, og et tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. Produksjonen av triploid laks har primært bydd på velferdsmessige utfordringer sammenlignet med produksjon av diploid laks, spesielt i matfiskanlegg på sjøen. Det har vært spekulert i at problemene starter allerede i settefiskproduksjonen. Hensikten med denne masteroppgaven er å kartlegge dødelighet og vekst blant triploid settefisk i et norsk settefiskanlegg. Historiske produksjonsdata fra settefiskanlegget i perioden fra 2017-2021 vil analyseres. Det var ingen signifikant forskjell i total dødelighet mellom diploid 43,27% (13,64%) og triploid 65,58% (27,29%). Den totale dødeligheten var høyest ved innsett av triploid rogn på klekkeriet i perioden vår/sommer (80,04% 29,04%) sammenlignet med høst/vinter (29,53% 22,43%), men ingen signifikante forskjeller. Det var signifikant høyere total dødelighet på klekkeriet (289 837 456 264) stk, Veksthall 1 (193 037 81 150) stk og startfôring (185 581 107 882) stk sammenlignet med de andre avdelingene. På enhetsnivå var det ingen forskjeller i total dødelighet på de ulike avdelingene. Diploid settefisk så ut til å vokse raskere de første månedene i settefiskanlegget, men dette utjevnet seg etter hvert i produksjonen. Det var ingen forskjeller i total dødelighet mellom diploid og triploid gruppe. Blant triploid settefisk var den totale dødeligheten høyest i starten av produksjonen. | en_US |