Det norske sykdomsregimet og bekjempelsen av infeksiøs lakseanemi

Abstract

Sykdomsbekjempelse i akvakultur er en kontinuerlig og kompleks utfordring med både miljømessige, velferdsmessige og økonomiske konsekvenser. Virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) er en av sykdommene som norske myndigheter, veterinærer og oppdrettere har bekjempet lengst og brukt mest innsats på å kontrollere. Når dyrehelseforordningen tredde inn i norsk rett den 28. april i 2021, kom det nye krav til hvordan ILA og andre fiskesykdommer skal bekjempes. Som en følge besluttet Norge at ILA skal bekjempes gjennom et utryddelsesprogram. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om fremtidens bekjempelse av ILA, tilsier at vi beveger oss mot et nytt sykdomsregime. I denne oppgaven har jeg utført en dokumentanalyse hvor jeg har undersøkt hvordan Norges sykdomsregime er organisert, hvordan ILA har blitt bekjempet og hvordan fremtidens bekjempelse kan se ut. Oppgavens funn indikerer at sykdomsregimet er organisert av en rekke lover, forskrifter og ansvarlige etater. EU-regelverket inngår indirekte i organiseringen av sykdomsregimet gjennom EØS-avtalen. Inntredelsen av dyrehelseforordningen vil ikke endre organiseringen av sykdomsregimet, men kan føre til et større ressursbehov for driftsansvarlige, fiskehelsebiologer og de ansvarlige etatene. Historisk bekjempelse av ILA er preget av utfordringer og suksesser. Stop-ILA kampanjen er en av de viktigste milepælene i bekjempelsen av ILA som antageligvis endret sykdomsregimet på 90-tallet. I fremtidens bekjempelse av ILA vil sannsynligvis de fleste av dagens bekjempelsestiltak videreføres, men noen tiltak vil intensiveres. I tillegg er det foreslått to nye tiltak; overvåkning av HPR0 og tidlig utslakting. Vertikal og horisontal smitte av ILA hevdes å være den mest sentrale kunnskapen i arbeidet med fremtidens bekjempelse av ILA. Dette er ikke ny kunnskap, noe som indikerer at fremtidens bekjempelse av ILA er basert på eksisterende kunnskap. Gitt omfanget av de nye foreslåtte endringene og kunnskapsgrunnlaget for fremtidens bekjempelse av ILA, konkluderer denne oppgaven med at det nye utryddelsesprogrammet for ILA ikke er et steg på veien mot et nytt regime for sykdomsbekjempelse i norsk havbruk, men en videreføring av dagens bekjempelse med økt fokus på vertikal smitte.