dc.contributor.advisor | Alf Håkon, Hoel | |
dc.contributor.author | Tronstad, Rune | |
dc.date.accessioned | 2023-06-27T05:36:44Z | |
dc.date.available | 2023-06-27T05:36:44Z | |
dc.date.issued | 2023-05-19 | en |
dc.description.abstract | Norge og Storbritannia har vært viktige handelspartnere i flere tiår, men hva skjer når EØS avtalen ikke lengre innebærer Storbritannia? Sjømateksport er en viktig del av den
internasjonale handelen med matvarer i dag, og for mange land har den historisk betydning som
en viktig inntektskilde. Sjømatnæringen er global og det eksporteres sjømat til rundt 140 land,
hvor en viktig del av rammevilkårene i handelen er markedsadgang. Storbritannia har vært et
av Norges viktigste markeder for sjømat i årevis, derfor kan Brexit medføre store endringer i
handelsforholdet mellom landene. Det er ikke utelukkende endringer i toll som har effekt på
hvorvidt markedsadgangen endrer seg, det er en rekke faktorer som spiller inn. Vilkår som blant
annet omhandler transport og veterinære kontroller har stor betydning for tidssensitive
sjømatprodukter. I en situasjon hvor Norge innehar store verdier i form av sjømat og et
produksjonsnivå langt over eget behov, er vi avhengige av gode relasjoner til eksportmarkeder.
Dette er også en del av grunnlaget for Norges makt- og forhandlingsposisjon. Gjennom å
eksportere en stor andel av all sjømat til EU oppnår man god forutsigbarhet. Samtidig vil man
være sårbar for endringer, da all handel med EU er basert på vilkår fra samme handelsavtale.
Dette betyr at små endringer i handelsavtalen kan ha store konsekvenser for Norges eksport av
sjømat. EFTA og Storbritannia ble enige om en frihandelsavtale i 2021, som trådte i kraft i sin
helhet 1. september 2022. Gjennom en slik avtale oppnår Norge viktige konkurransefortrinn og
videre markedsadgang til et viktig eksportmarked.
Da Storbritannia meldte seg ut av EU opphørte også veterinæravtalen for eksport av dyr og
animalske produkter til Storbritannina. Det betyr at EFTA og Storbritannias forhandling om en
ny handelsavtale måtte inneholde egne bestemmelser for veterinære forhold som
grensekontroller. I handelsavtalen med Storbritannia er det dannet egne sett med regler for hva
som gjelder sjømathandel. Likevel er en god del av det som gjaldt i EU videreført, blant annet
tekniske handelshindre. Det ble opprettet en egen komite med hensikt å sikre god flyt i handelen
i tillegg til å drøfte veterinære saker. I avtalen er det lagt opp til at Norsk eksport skal møte like
gode vilkår som eksport fra EU.
Nøkkelord: Markedsadgang, handelsavtaler, Brexit, sjømateksport | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/29486 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FSK-3960 | |
dc.subject | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922 | en_US |
dc.subject | VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922 | en_US |
dc.title | Hvordan har Norges markedsadgang for handel med sjømat til Storbritannia endret seg etter Brexit? | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |