Traumer og stressende livserfaringer - en kvalitativ studie om komorbid psykisk helse etter hjerteinfarkt

Abstract

Bakgrunn: Formålet med studien var å få en dypere forståelse av forskningsspørsmålet «Hvordan er hjerteinfarkt assosiert med komorbid psykisk helse?». Hensikten var å utvikle kunnskap om hvordan hjerteinfarkt kan oppleves traumatisk og hvordan man kan fange opp, forebygge og tilby behandling til mennesker som har behov for psykisk helsehjelp. Metode: For å utforske dette benyttet vi oss av kvalitativ metode, et eksplanatorisk design og en sosionarrativ innfallsvinkel. Vi innhentet data fra 17 deltagere gjennom klinisk intervju og traumekartleggingsskjema Resultater: Vår kliniske undersøkelse viste at hjerteinfarkt er dramatisk, men ikke traumatisk for deltagerne. Deltagerne sitter på flere mestringsressurser og de opplever å klare seg godt etter hjerteinfarktet. Samtidig viste resultatene at de fleste deltagerne hadde opplevd flere stressende livshendelser og potensielle traumer i tiden rundt hjerteinfarktet, som hos noen gav seg utslag i komorbide psykiske symptomer. Ved screening hadde to deltagere symptomer over cut-off for mulig PTSD. Resultatene ble presentert som en typologi inspirert av Arthur Franks typologi over fortellinger om kreft. Vi utledet en ny typologi knyttet til pasienters sykdomsfortelling – «ikke-fortellingen». Diskusjon: At deltagerne ikke opplever hjerteinfarkt traumatisk kan mulig forstås på bakgrunn av kontekstuelle forhold rundt hjerteinfarktet, samt egenskaper og mestringsressurser hos deltagerne selv. Den psykiske komorbiditeten vi ser hos deltagerne virker ikke å kunne falle inn under en spesifikk sykdomskategori, men uttrykkes i generelle psykiske plager. Basert på deltagernes fortellinger klarer vi heller ikke knytte hele det psykiske symptombildet til hjerteinfarktet. Komorbid psykisk helse ved hjerteinfarkt kan muligens bedre forklares av den totale belastningen av tidligere og pågående livserfaringer, der hjerteinfarktet bidrar til total stressbelastning på en måte som svekker mestringsevne og eventuelt reaktiverer gamle traumer. Helsevesenet må opprette/utbedre rutiner for kartlegging av livsstress, traumeerfaringer og mestringsressurser hos pasienter med hjerteinfarkt, slik at de som har behov for mer støtte eller psykisk helsehjelp kan fanges opp. Ved å lytte til hvilken type fortelling pasienten beretter, kan det bli enklere for helsepersonell å forstå både mennesket og sykdomsbildet bedre.