Puslespill eller svarteper. Er psykologisk trygghet en viktig spillebrikke i tverrfaglig samarbeid

Abstract

Denne studien er en case-studie av Familiens hus i en kommune. Som kommunalt ansatte i oppvekstfeltet opplever vi at det er vanskelig å få til et godt tverrfaglig samarbeid i komplekse saker med mange hjelpere. Når tverrfaglig samarbeid ikke virker kan det få alvorlige konsekvenser for barn, unge og familier. Gjennom flere tilsyn og rapporter er det avdekket svikt på dette området (NOU 2017: 12). Nye reformer som oppvekstreformen (Prop. 73 L (2016-2017)), og kompetanseløftet (Meld. St. 6 (2019–2020)) stiller krav til kommunen om å bedre slikt samarbeid. Som ledere kjenner vi på et stort ansvar for å lykkes med å gi et godt tjenestetilbud til barn, unge og familier. Vårt mål med studien var å se på hvilken betydning psykologisk trygghet (Edmondson, 2019) kan ha for tverrfaglig samarbeid. Vår problemstilling har derfor vært: å undersøke hvilke faktorer som bidrar til psykologisk trygghet i tverrfaglig samarbeid Vi har gjennomført en kvalitativ studie og vår empiri er innhentet gjennom gruppeintervju fra tre enheter i Familiens hus. Vi har brukt tematisk analyse for å kategorisere funnen og vår drøfting har også tatt utgangspunkt i disse kategoriene. Vårt hovedfunn er at de faktorene som fremmer tverrfaglig samarbeid er samme faktorer som fremmer psykologisk trygghet i relasjon til andre på gruppenivå. I det teoretiske fundamentet om tverrfaglig samarbeid blir tillit og trygghet mellom fagpersoner beskrevet som en hovedfaktor, uten at dette blir definert til å gjelde på gruppenivå. Vår studie finner at i tverrfaglig samarbeid er tillit og trygghet på gruppenivå essensielt for å fremme kreative og nytenkende løsninger på vanskene som barn, unge og familier har. Ledelse, organisering, opplæring, kunnskap og kompetanse er organisatoriske viktige stikkord for å fremme et psykologisk trygt samarbeidsklima. I vår studie beskriver informantene også en tydelig sammenheng mellom faglig trygghet og opplevelsen av psykologisk trygghet i tverrfaglig samarbeid. Til slutt vil vi bemerke at møteledelse av tverrfaglige samarbeidsgrupper er krevende, og kunnskap om tverrfaglig samarbeid og psykologisk trygghet på gruppenivå ser ut til å være en viktig faktor for å lykkes med å gi barn, unge og familier rett hjelpe til rett tid.