Klasserommet som en integreringsarena: En undersøkelse av hvordan norskopplæringen bidrar til integrering i Karlsøy, Lyngen og Storfjord

Abstract

Hvordan ville et samfunn hvor ingen snakker samme språk fungert? Mange vil svare at det ville det ikke. Og det er hvorfor det er mye fokus på at alle som kommer til Norge fra andre land bør lære seg norsk. Språk er med andre ord et av de viktigste områdene for integreringstiltak. Denne oppgaven ser på hvordan norskopplæringen er en integreringsarena i Karlsøy, Lyngen og Storfjord, og hvordan det opplæringstilbudet kan utvides for å nå ut til alle utenlandske innbyggere. Sånn det norskelovverket er i dag har noen rett til gratis språkopplæring mens andre har ikke det. Flyktninger får norskopplæring, og da har kommunen en plikt å tilby det. Mens arbeidsinnvandrere fra EØS har ikke rett til noe offentlige gratis språktilbud. Dette har ført til at arbeidsinnvandrere i mindre grad lærer seg norsk, og dermed deltar mindre i lokalsamfunnet. Gjennom intervjuer gjort i Karlsøy, Lyngen og Storfjord er det tydelig at voksenopplæringen som eneste lokale tilbyderen av norskopplæring har hatt en utfordring med en stor og plutselig økning i antall norskkursdeltagere etter den russiske invasjonen av Ukraina som har ført til en stor økning i antall flyktninger i kommunene. Den største utfordringen for voksenopplæringen har vært å ha nok lærere for å kunne tilby alle flyktningene språkopplæring, noe kommunene er pliktig å tilby. I Karlsøy, Lyngen og Storfjord er norskopplæringen tilpasset behovet til flyktninger og deres deltagelse i introduksjonsprogrammet, men det betyr at det ikke er et realistisk språktilbud for arbeidsinnvandrere. Ved å undersøke ulike typer språktilbud i Tromsø kommer det frem hvordan organiseringen av tilbudene må tilpasses for å tiltrekke arbeidsinnvandrere, spesielt i forhold til undervisningstidspunkt og intensitet. Siden kommunene har et mangel på ressurser, kommer det også frem at virtuelle undervisningsmetoder og frivillige språktilbud kan by på flere muligheter. Siden det er mange ukrainske i voksenopplæringen har norskkurs blitt en møteplass for dem, som kan være fordelaktig, men også problematisk. Det viser at klasserommet i seg selv er en viktig sosial arena hvor mennesker bygger relasjoner med hverandre. Jeg argumenterer for at dette er en viktig sosial arena å ta hensyn til når man undersøker integrering, siden integrering er ikke noe som bare skjer mellom ‘innvandrere’ og ‘lokale’, men mellom mange ulike aktører på tvers av samfunnet.