"Bare gudsordet duger" : om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/2967Date
2011-03-04Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Author
Myrvoll, MaritAbstract
Denne avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske i Tysfjord. “Det eneste vi har byttet ut, er øverste guderekke”, uttalte en kvinne i lokalsamfunnet. Hun brukte et bilde fra den samiske tromma for å forklare hvordan samisk tro og virkelighets-forståelse har utviklet seg etter religionsskiftet og kristendommen fikk rotfeste blant folk.
Den religiøse og trosmessige virkelighet er et vidt område som berører nesten alle av livets sider. Ved å bruke Berger og Luckmann’s (2000 [1966]) og Geertz’ (1993a [1973]) perspektiver på hvordan virkeligheten etableres og vedlikeholdes, ser jeg på ulike aspekter ved tro. Jeg undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag.
Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet. Livet og virkeligheten består imidlertid av mer enn forsamlingshuset. Virkelighetsforståelsen inneholder også folkereligiøse aspekter som åpner for dimensjoner som ikke uten videre oppleves og erfares i dagliglivet, men som like fullt eksisterer og som folk må lære å mestre. Dette kan være erfaringer knyttet til død eller underjordiske. Helse er også et felt som krever mestringsevne, og bruk av tradisjonell medisin inngår i folks strategier for det gode liv.
Kontinuitet kommer til uttrykk gjennom folkereligiøse aspekter som videreføres innenfor den kristne virkelighetsforståelsen. Kristendommens gud er imidlertid overordnet alle forhold, synlige som usynlige, og det er ved hjelp av tro og gudsordet at mennesket mestrer livet. Brudd uttrykkes gjennom et religionsskifte på kollektivt plan og et trosskifte på individuelt plan.
Både kristendom og folkereligiøsitet vedlikeholdes og videreføres i muntlig form; den kristne troslæra i predikantenes prekener og folkereligiøsiteten gjennom fortellinger i ulike sosiale sammenhenger. TJOAHKKÁJGÆSOS
Dát dutkamtjálos la åsko ja jáhko birra udnásj sáme bájkálasj sebrudagán, ja boados gáktsa mánnusasj dutkamviessomis Måsken Divtasvuonan. ”Ájnna majt lip målssum la bajemus jubmelijt”, javlaj nissun bájkálasj sebrudagán. Sån goabddáv gåvåstahkij tjielggimdiehti gåktu sáme jáhkko ja dádjadibme la åvddånam maŋŋáj åsskorievddama gå ulmutja risstalasjvuohtaj tjadnujin.
Åskulasj ja jáhkkulasj almmavuohta l vijdes oasse mij gåbttjå vargga gájkka iellema åsijt. Berger ja Luckmanna (2000 [1966]) ja Geertza (1993a [1973]) perspek-tijva milta gåktu almmavuohta álggá ja bisoduvvá, gehtjadav duot-dájt åsijt ma jáhkkuj gulluji. Mån guoradaláv gåktu kontinuitehtta ja boarkkim åsskuj ja jáhkkuj bájnná ulmutjij dádjadimev, ja gåktu dat bájnná udnásj iellemav.
Pietisstalasj risstalasjvuohta l nanos sebrudagán, ja læstadianisma vuostasjriegadum oahppa ja árvvo iellemav bájnná. Biednagoahte l ristalasjvuodan guovdátjin. Valla iellemij ja almmavuohtaj ij la dåssju biednagoahte ájnas. Almma-vuodan li aj álmmukåskulasj oase mij ij dan ga vide váseduvá ja åtsådaláduvá, valla mij duodaj doajmmá ja maj ulmutja vierttiji rijbadit. Da máhtti liehket åtsådallama tjanádum jábmemij ja ibmahijda. Varresvuohta l aj oasse majna viertti ájgás boahtet, gånnå árbbedábálasj dálkudime gulluji ulmutjij varresvuoda-strategijajda.
Kontinuitehtta vuojnnu álmmukåskulasj aspevtaj mij risstalassjvuoda dádjadimen joarkeduvvá. Valla ristalasjvuoda jubmel la huoman bajemusán, vuojnnusijda ja vuojnnemahtesijda, ja jáhkujn ja jubmelabáguj ulmusj iellemijn rijbat. Boarkkim vuojnnu kollektijvalattjat åskorievddama baktu ja ulmusjlattjat jáhko-målssoma baktu.
Sihke risstalasjvuohta ja álmmukåssko bisoduvvá ja joarkeduvvá njálmálattjat, ristalasjvuoda oahppa sárnnediddjij sárnij baktu ja álmmukåssko subttsasij baktu duon-dán sosiála aktijvuodajn. SUMMARY
This study on present religiosity and beliefs in a local Sámi community is the result of an eight months fieldwork in Måsske in the municipality of Tysfjord. ”We haven’t changed anything but the uppermost line of gods”, a woman in the village told me. She referred to an illustration from the Sámi drum to explain how Sámi religion and world view have developed after Christianity became the dominating religion among the Sámi population.
Religious reality is a diversity of matters that touches upon most aspects of life. Through Berger and Luckmann’s (2000 [1966]) and Geertz’ (1993a [1973]) views on how reality is established and maintained, this study focuses on different aspects of beliefs. It examines how continuity and change influence people’s worldview, limited to religiosity and beliefs, and the consequences this influence has for life today.
Pietistic Christianity dominates the local community and the dogma and values of the Læstadian First Born Congregation characterize daily life. The Congregation Hall is the centre of the Christian community. Life and reality is, however, more than the Congregation Hall. The worldview also consists of folk religious aspects which open for dimensions that cannot be experienced the same way as everyday reality, but which nevertheless exist and which people have to learn how to manage. Examples are experiences in connection with death or the phenomena of the underworld known as the little people. Health is also a field that people have to manage and the use of traditional medicine is a part of people’s strategies for the “good life”.
Continuity is often expressed through folk religious aspects which today are integrated in the Christian worldview. The Christian God is considered superior to all conditions, visible and invisible, and it is by belief and the use of God’s name that people manage life. Change is expressed on a collective level through the change of religion, and on an individual level as a personal change of belief.
Both Christianity and folk religiosity are maintained and passed on orally; the Christian teachings in the preachers’ sermons and folk religiosity through narratives told in social contexts.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2011 The Author(s)
The following license file are associated with this item: