Fra nordområdepolitikk til sikkerhetspolitikk? En analyse av den norske nordområdepolitikkens endringer.

Abstract

Denne oppgaven tar for seg endringer i nordområdepolitikkens utenrikspolitiske innhold og endringer mellom 2003 og 2023. Gjennom disse tjue årene er den generelle utviklingen at nordområdepolitikken beveger seg fra institusjonsbygging og samarbeid i Arktis og nordområdene, til et hardere internasjonalt klima som følge av Russlands annektering av Krim i 2014. Likevel er den norske linja om avskrekking og beroligelse, og norsk utenrikspolitikk i nord preget av en kontinuerlig dualitet, hvor både realistiske og liberalistiske trekk fra teori om internasjonale relasjoner balanseres. Gjennom en dokumentanalyse og litteraturgjennomgang, identifiseres og forklares endringer i lys av arktiske utviklinger innenfor flerstatlige organisasjoner og multilaterale samarbeid. Oppgavens problemstilling er Hvordan har nordområdepolitikkens utenrikspolitiske innhold endret seg over tid, og på hvilken måte har utviklinger i Arktis påvirket dette? Dette analyseres og diskuteres i lys av nyliberalistisk institusjonalisme og nyklassisk realisme, som gir ulike forklaringer bak staters motiver for utenrikspolitiske handlinger. Russland er avgjørende for norsk nordområdepolitikk, og spiller en viktig rolle både i form av det bilaterale forholdet statene imellom, men også som premissleverandør for samarbeidsklimaet i den arktiske regionen. Deres folkerettsbrudd, først ved Krimhalvøya, og senere ved fullskala invasjonskrig mot Ukraina, er avgjørende hendelser for norsk nordområdepolitikk. I tillegg er den arktiske regionen attraktiv for flere ikke-arktiske stater, og spesielt Kina har frontet sin interesse innenfor forskning og kunnskap om klima- og miljøendringer. Oppgavens empiriske grunnlag og analyse viser at utviklinger i Arktis har hatt, og fortsetter å ha, virkning på norsk nordområdepolitikks utenrikspolitiske innhold. Som en liten stat, med få militære kapabiliteter, er Norge avhengig av en stabil og forutsigbar situasjon i nordområdene, ved at folkeretten etterfølges. I tillegg er NATO-samarbeidet avgjørende for norsk sikkerhet i nord, et poeng som blir stadig mer aktuelt. Nøkkelord: Nordområdene, nordområdepolitikk, Arktis, multilateralt samarbeid, Arktisk råd, NATO, Barentssamarbeid, Norge, Russland, nyliberal institusjonalisme, nyklassisk realisme.