Boring for europeisk energisikkerhet? Endringer i norske petroleumsdiskurser etter utbruddet av Ukraina-krigen.

Abstract

Til tross for en stadig større opposisjon som utfordrer norsk petroleumspolitikk basert på klimahensyn, har de viktigste rettferdiggjøringene for norsk petroleumsproduksjon kretset rundt inntekter og økonomisk vekst siden 2011 (Handeland & Langhelle, 2021). Russlands invasjon av Ukraina har trukket den energipolitiske oppmerksomheten mot å skaffe tilstrekkelig energi. Målet med denne oppgaven er å avdekke hvordan fortolkningsrammen til norsk petroleumspolitikk er endret av Ukraina-krigen og energisituasjonen i Europa, og diskutere påvirkningen dette har på det diskursive spillerommet til petroleumspolitiske aktører i Norge. Basert på en gjennomgang av offisielle dokumenter fra norske myndigheter og debatter på Stortinget viser denne diskursanalysen store endringer i rettferdiggjøringene for norsk petroleumsproduksjon. Funnene viser at i en halvårsperiode var de tidligere privilegerte koblingene til inntekter og økonomisk vekst i stor grad erstattet med narrativer basert på europeisk energisikkerhet og -tilgang. Kombinert med følelsesladede henvisninger til vanskelighetene våre europeiske naboer møter har dette utgjort et helhetlig narrativ som i denne undersøkelsen kalles ‘solidaritet for Europa’ – selv om norske petroleumsinntekter øke med over 430 % fra 2021 til 2022 har økonomiske forhold ikke vært en del av narrativet til norske myndigheter. I den grad inntekter og økonomisk vekst har kommet tilbake i rettferdiggjøringene, er det med andre fasetter og med en mer tilbaketrukken rolle. Diskursanalysen baseres på den kritisk-realistiske tilnærmingen i det teoretiske rammeverket med statlige kjerneimperativer og energipolitiske mål (Dryzek et. al. 2002; Scrase & Ockwell 2009; 2010). Rammeverket har blitt tilpasset med nye dimensjoner for å være i stand til å fange opp endringene som Ukraina-krigen har bidratt i rettferdiggjøringene for norsk petroleumsproduksjon.

English version: Despite an increasingly large opposition challenging Norwegian petroleum policy based on climate considerations, the most important justifications for Norwegian petroleum production have revolved around income and economic growth since 2011 (Handeland & Langhelle, 2021). Russia's invasion of Ukraine has contributed to an increase in the attention to obtaining sufficient energy. The aim of this thesis is to uncover how the interpretative framework of Norwegian petroleum policy has been changed by the Ukraine war and the energy situation in Europe, and to discuss the impact this has on the discursive playing field of petroleum policy actors in Norway. Data from white papers and Parliamentarian debates shows major changes in the justifications for Norwegian petroleum production. The previously privileged links to state revenue and economic growth were largely replaced with narratives based on European energy security and access. Combined with emotional references to the difficulties faced by our European neighbours, this has formed an overall narrative which in this survey is called 'solidarity for Europe' - even though Norwegian petroleum revenues increased by over 430% from 2021 to 2022, it appears from the official discourse that exports are carried out independently of revenues. To the extent that income and economic growth have returned to the justifications, it is with other facets and a more withdrawn role. The discourse analysis is based on the critical-realist approach grounded in the theoretical framework of state imperatives and energy policy goals (Dryzek et. al. 2002; Scrase & Ockwell 2009; 2010). The framework has been adapted with new dimensions to be able to capture the changes that the Ukraine war has contributed to in the justifications for Norwegian petroleum production.