Ikke-tenkende: En Swedbergiansk analyse av kunstig intelligens i kommunikasjon

Abstract

Dette studiet undersøker om og hvordan kunstig intelligens (KI) deltar i kommunikasjon. Jeg anvender en Swedbergiansk teoretiseringsprosess med spesielt fokus på førstudie som metodikk for å belyse denne problemstillingen. Jeg utarbeider et begrep, ikke-tenkende, som gir et nytt og relevant perspektiv for å forstå hvordan KI deltar i kommunikasjon. Min konklusjon er at, avhengig av det konseptuelle rammeverket, kan KI til en viss grad delta i kommunikasjon. Dette skyldes at KI kan etterligne menneskelig atferd og dermed skape en illusjon av å være analogt med mennesker. Funnene har viktige implikasjoner, gitt KIs potensielle innflytelse på samfunnsendringer, som kan overgå effekten av tidligere teknologiske innovasjoner. Mitt bidrag ligger i å tilby en mer nyansert forståelse av KIs rolle i kommunikasjon, noe som har betydelig relevans i det stadig mer digitaliserte og teknologi-drevne samfunnet vi lever i.

This study examines if and how artificial intelligence (AI) participates in communication. I apply a Swedbergian theorizing process, with a particular focus on pre-study as a methodology to illuminate this issue. I develop a concept, non-thinking, which provides a new and relevant perspective for understanding how AI participates in communication. My conclusion is that, depending on the conceptual framework, AI can to a certain degree participate in communication. This is because AI can imitate human behavior and thereby create an illusion of being analogous to humans. The findings have significant implications, given AI's potential influence on societal changes, which may surpass the impact of previous technological innovations. My contribution lies in providing a more nuanced understanding of AI's role in communication, which has considerable relevance in the increasingly digitized and technology-driven society we live in.