"En stein i lomma kan bidra til trøst: En kvalitativ studie av helsesykepleiers bruk av gjenstander i helsedialoger i skolehelsetjenesten»

Abstract

Helsesykepleieres mandat er å arbeide helsefremmende og forebyggende basert på retningslinjer for skolehelsetjenesten. Retningslinjene viser at helsedialoger i skolehelsetjenesten kan bidra til sunne helsevalg hos skoleelever. De fleste norske tenåringer rapporterer om god fysisk og psykisk helse. Likevel kan utfordringer tilknyttet ungdomsalderen, være starten på psykiske helseplager inn i voksenlivet. Behovet for trøst og støtte vil alltid være der. Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan visuelle metoder og konkrete gjenstander kan bidra til trøst i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. Artikkelen tar utgangspunkt i empiriske eksempler fra et kvalitativt doktorgradsprosjekt med 40 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Relevante empiriske eksempler av doktorgradsprosjektet ble tolket på nytt med søkelys på trøst. Funnene viste at visuelle metoder som gjenstander kan tilbys skolelever for støtte og hjelp, noe som kan bidra til trøst og mestring. Konklusjon: En god relasjon er grunnleggende i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. I tillegg kan gjenstander være nyttige verktøy i dialogen og i etterkant av møtet.

Public health nurses aim to prevent illness and promote health based on the Norwegian national guidelines for school health services. The guidelines state that health dialogues should be supportive and contribute to healthy choices for pupils. Most Norwegian teenagers report good physical and mental health. Nevertheless, mental health challenges in adolescence can occur, and at times continue into adulthood. The need for comfort and support will always be there. The aim of this article is to shed light on how visual methods and concrete objects, or artifacts can contribute to promoting comfort and consolation in public health nurses' school health dialogues. This article is based on empirical examples from a qualitative doctoral project with 40 public health nurses working in school health services. Relevant empirical examples of the doctoral project were reinterpreted with a focus on comfort. The findings showed that visual methods such as objects can be offered to pupils as tools to support and help them cope when life becomes challenging. Conclusion: A good relationship between nurse and pupil is essential in comforting conversations. Objects can be useful tools in these health promoting dialogues and continue to be a comfort to the young person after they have left the nurses office.