Rekruttering som strategisk HR…eller? : en analyse av rekrutteringsarbeidet til Statoil og Statens vegvesen.

Abstract

Kampen om kompetansen har fått mye oppmerksomhet både i media og arbeidsliv de siste årene. Ut fra erkjennelsen av at en virksomhets medarbeidere er dens viktigste ressurs kombinert med et arbeidsmarked med dårligere tilgang på kompetente medarbeidere, er rekruttering for alvor satt på dagsorden. På tross av dette finnes det relativt få empiriske undersøkelser som tar for seg hvordan virksomheter jobber med og organiserer sine rekrutteringsaktiviteter. I denne masteroppgaven har vi med utgangspunkt i tre ulike teoretiske modeller foretatt en analyse av rekrutteringsarbeidet til Statoil og Statens vegvesen. Datamaterialet består av intervjuer gjennomført sommeren 2010, samt studier av virksomhetenes nettsider og andre tilgjengelige dokumenter. I lys av utfordringene som ligger i det å trekke til seg å beholde kompetente medarbeidere har det vært viktig for oss å undersøke i hvilken grad rekruttering kan sies å være en strategisk organisatorisk aktivitet. Studien viser at rekrutteringsarbeidet i de to virksomhetene både har likhetstrekk og forskjeller med hensyn til organisering, praksis og ikke minst i hvilken grad rekrutteringsaktivitetene kan sies å ha en overordnet strategisk forankring.