Forskningsprosjektet vårt utforsker bruken av utendørsarenaen for svømmeundervisning og selvberging i havet blant elever på 7. trinn. Bakgrunnen for prosjektet er statistikk som viser at kun omtrent 50% av femteklassingene i Norge er svømmedyktige, sammenlignet med over 90% i land som Sverige og Island. Gjennom forskningsprosjektet ønsket vi å undersøke hvilke erfaringer elevene gjorde seg ved ...

Denne masteroppgaven undersøker problemstillingen «hvilke erfaringer har kontaktlærere i den videregående opplæring med å tilrettelegge for elever med psykiske helseutfordringer i den ordinære opplæringen?» og utforsker følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken rolle har kontaktlærer i møte med elever med psykiske helseutfordringer? 2. Hva vektlegger kontaktlærer i tilretteleggingen for elever med ...

Denne masteroppgaven er en kvantitativ undersøkelse om ADHD hos jenter og deres opplevde livskvalitet før og etter diagnostisering. Innsamling av datamaterialet ble gjort gjennom bruk av kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse. Datamaterialet er basert på N=400 jenter og kvinner med ADHD. Det ble benyttet deskriptiv statistikk, frekvensanalyser og prosentfordeling, og korrelasjonsanalyser. ...

Forskningen i dette masterprosjektet er gjort med en kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført fokusgruppeintervju med 6 lærere, hvor målet har vært å få innsyn i deres forståelse rundt begrepene svømmedyktig og vannkompetanse, samt hvordan disse begrepene kommer til syne i deres undervisning og i planlegging av undervisning. Lærernes forståelse av begrepet svømmedyktig varierte. Noen argumenterte ...

Denne masteroppgaven handler om demokratiopplæring i samfunnsfag. Formålet med studien er å undersøke hvordan samfunnsfagslærere på ungdomskolen underviser og tenker rundt det å forberede elever på å delta demokratisk. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan vektlegger et utvalg samfunnsfaglærere på ungdomsskolen det å motivere elevene til demokratisk deltakelse? For å besvare ...

Eksternalisert atferd beskrives som et av skolehverdagens største utfordringer, og innvirker negativt på klassens lærings- og psykososiale miljø. Å inneha en kompetanse om hvilke tiltak lærere opplever som effektive i forebyggingen og håndteringen av problematferd og atferdsvansker kan være essensielt for å redusere prevalensen av fenomenet og forhindre en videre negativ utvikling. Gjennom en ...

Utdanningspolitikken og Fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017) legger stor vekt på estetiske læringsprosesser og metoder som en integrert del av elevenes dybdelæring, og for å støtte deres kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle utvikling gjennom skapende og kreative aktiviteter. Imidlertid reflekterer ikke kompetansemålene i norsk etter 7. trinn denne vektleggingen av estetiske arbeidsmetoder ...

Forskning viser at det kan være vanskelig å sette inn tidlige tiltak til de elevene som viser utfordring i lese- og skriveopplæringen. Jeg ønsket derfor i denne masteravhandlingen å undersøke hvilke tiltak som iverksettes for de elevene som viser utfordringer i den første lese- og skriveutviklingen. Fra et spesialpedagogisk perspektiv ønsket jeg å undersøke hvordan løfte de elevene som trenger ekstra ...

Læreplanverket er det nasjonale styringsdokumentet for grunnopplæringen i Norge. Det gjenspeiler verdier og behov i samfunnet, og hvilke ønsker vi har for den enkelte elevs utvikling. Skolens doble samfunnsmandat er definert i opplæringsloven, og legger føringer på innholdet i læreplanene. Med en overordnet del og tverrfaglige tema som følger alle fag og trinn, skal læreplanen fungere som en enhet. ...

Det er svært mange barn, rundt 7%, tilsvarende to elever i hver klasse på 30 elever, som har utfordringer med å lære seg språket uten at det finnes en tilsynelatende årsaksforklaring (Kuiack & Archibald, 2019). Disse barna kan ha diagnosen «utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)» (Bishop et al., 2017). I denne studien har jeg undersøkt temaet utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), der jeg ...