Bedehuset i Skibotn, harmonisk sameksistens eller ekskluderende maktfellesskap?

Abstract

En studie av forholdet mellom Skibotns innbyggere og læstadianere, med utgangspunkt i bedehuset i Skibotn. Oppgavens kap 2. konsentrerer seg om de historiske sidene ved Skibotn som bygd, med tanke på den tidligere sterke innvandring og dermed påvirkning fra Finland, men også som en bygd sterkt preget av trestammersmøte (norsk, samisk og finsk). Jeg ser også på Skibotn marked som en del av årsaken til læstadianismens begynnelse og utvikling i området. Oppgavens kap.2 består i tillegg av bedehusets historikk og samtidsbeskrivelse av Skibotn i tiden for læstadianismens inntog i området. Oppgavens kap.3 er mer samtidsrettet. Med utgangspunkt i "vi" og "de andre"- begrepet ønsker jeg å finne ut hvordan forholdet mellom bygdefolk og læstadianere fungerer. Lyngen- læstadianerne eier bedehuset, men huset er samtidig vigslet til kirkelig bruk. På begynnelsen av 1990-tallet oppsto en konflikt mellom læstadianerne og bygdefolket i forhold til bruken av bedehuset. læstadianerne som eier av huset viste til bedehusvedtektene, mens bygdefolket argumenterte med at huset var vigslet til kirkelig bruk og dermed burde følge Den norske kirkes retningslinjer for bruk. Jeg ønsket i oppgaven å se på om det hvordan læstadianere og bygdefolk opplevde konflikten, samt gi et bilde av situasjonen i dag. Gjennom bruk av intervju ønsket jeg å finne ut av hvordan begge parter i konflikten ser på den motstridende part; hvordan man forholder seg til hverandre og hvordan forholdet til "de andre" artikuleres, legitimeres og opprettholdes. Nordnork bedehuskulutr har tidligere blitt skrevet lite om, derfor ønsket jeg med denne oppgaven å gi et bilde av hvordan bedehuskulur kan gi seg "utslag" i lokalsamfunnet i samtiden.