dc.contributor.advisor | Bartnæs, Morten | |
dc.contributor.author | Pleym, Ane Therese | |
dc.contributor.author | Storvoll Steinkjær, Susanne | |
dc.date.accessioned | 2023-08-24T05:46:58Z | |
dc.date.available | 2023-08-24T05:46:58Z | |
dc.date.issued | 2023-05-12 | en |
dc.description.abstract | Stillelesing er en arbeidsmetode med lang tradisjon i skolen. Samtidig er det gjort relativt lite forskning på dette feltet i norsk sammenheng. Hensikten med denne studien er å undersøke hva et utvalg på ni elever og tre lærere på ungdomstrinnet gjør under stille leseøkter, og hvilke forventninger de har til utbyttet av stillelesing. Med utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming søker vi svar på følgende problemstilling: Hvilke forestillinger om læringsutbytte ligger til grunn for arbeidet med stille leseøkter hos et utvalg ungdomsskoleklasser, og hvordan organiseres leseøktene for å skape størst mulig utbytte for elevene?
I dette prosjektet ser vi på samhandling i klasserommet under stille leseøkter. Det innebærer at vi har tatt hensyn til både elev- og lærerperspektivet i våre observasjoner og intervju. De tilfellene av samhandling som vi fant spesielt interessante, innebar veiledning fra lærer i valg av lesestoff og samtaler mellom elevene om lesestoffet. Flere av elevene trekker frem at deres forventninger til læreren dreier seg om å skulle holde ro i klasserommet. Dette svarer også til våre observasjoner knyttet til aktiviteten i klasserommet.
Vi har gjennomført datainnsamlingen innenfor rammene av lærernes allerede planlagte undervisning, og vi har forsøkt å utnytte de mulighetene dette ga. De tre lærerne hadde ulike måter å organisere og gjennomføre leseøktene på, noe som viser seg i avsatt tid til stillelesing, valg av lesestoff og bruken av for- og etterarbeid. Samtidig rapporterte lærerne om ulike formål med lesingen. Deres valg av fremgangsmåte under lesingen gjenspeiles av hva som var deres ønskede læringsutbytte med undervisningsopplegget. To av lærerne vektla henholdsvis en estetisk og en efferent lesemåte, mens den tredje læreren benyttet seg av både estetisk og efferent lesemåte.
Mange av elevene forteller at de ikke vet hvorfor de har stillelesing på skolen. Samtidig som det er store variasjoner i om elevene pleier å lese hjemme, fremkommer det av vårt datamateriale at elevene liker å lese på skolen. Stillelesing er en arbeidsmetode som er kjent for elevene, og våre observasjoner tilsier at de fleste benyttet den avsatte tiden til å lese stille. Samlet tyder observasjonene og resultatene våre på at stillelesing som skoleaktivitet kan bidra til å gi elevene økt teksterfaring, gode leseopplevelser og dermed også muligheter for å øke deres leseferdigheter. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/30258 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | en_US |
dc.title | Stillelesing på ungdomstrinnet | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |