En kvantitativ- og kvalitativ analyse av undervisningsmetoden Just-in-Time Teaching

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie som benytter seg av kvantitative og kvalitative metoder. Studien dreier seg om undervisningsmetoden Just-in-Time Teaching, og undersøker effekten av undervisningsmetoden på en 7.klasse. Problemstillingen er Hvilken effekt og påvirkning har Just-in-Time Teaching på en 7.klasse i matematikk? Og det har i tillegg blitt anvendt to forskningsspørsmål for å besvare denne problemstillingen. Kan bruken av undervisningsmetoden Just-in-Time Teaching- (1) føre til økning i målt læring? og (2) øke den muntlige aktiviteten i testgruppen? Just-in-Time Teaching har som hensikt å knytte arbeid elevene gjør hjemme med det som skjer i klasserommet. Dette gjøres ved at elevene blir gitt en oppgave som ideelt skal være gjennomført inntil 2 timer før undervisning. Lærer bruker svarene for å forme undervisningen etter elevenes behov, og dermed lettere kunne kartlegge misoppfatninger eller interessante strategier og løsninger. Dette skal stimulere til økt muntlig aktivitet, og viktigst av alt, økt læring. Just-in-Time Teaching har tidligere kun blitt brukt på universitetsnivå, men vi vil nå teste undervisningsmetoden på et lavere klassetrinn. Metodene som er brukt for å besvare problemstillingen er kvasieksperiment og observasjon av to 7.klasser der en gruppe fungerer som testgruppe og den andre som kontrollgruppe. Det ble utført før-test og etter-test i begge gruppene, og testgruppen ble observert. Gruppene besto av ca. 10 elever i hver gruppe. Resultatene fra denne studien viser at bruk av Just-in-Time Teaching ikke fører til en signifikant økning i læringsvekst, men at det kan være en god metode for å inkludere formativ vurdering i undervisningen. I forhold til den muntlige aktiviteten kan man kun se tendenser til endring. Studien vil ikke være nok til å utelukke at Just-in-Time Teaching har en positiv effekt på læringsvekst og muntlig aktivitet innenfor matematikk faget.