''Man trenger jo heller ikke være spesielt naiv før man har gått i fella''

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse av to ungdomsskolelæreres refleksjoner rundt kritisk tenking i norskfaget. Dette har jeg gjort ved å intervjue lærerne og videre gjennom tre forskningsspørsmål svart på oppgavens problemstilling. Forskningsspørsmålene omhandler lærernes refleksjoner i tre forskjellige områder; hvordan de tolker kritisk tenking i LK20, hvordan de praktisk jobber med kritisk tenking og om de har et inntrykk av at kritisk tenking er en kompetanse som er i endring hos elevene. Oppgaven presenterer tidligere forskning, relevant teori rundt kritisk tenking, metodiske valg for hvordan jeg har gjennomført intervju og analyse av datamaterialet.

Analysen tyder på at lærerne har god begrepsforståelse av kritisk tenking i læreplanverket, og at de bruker denne forståelsen godt gjennom sine didaktiske valg i undervisning om kritisk tenking. Den ene læreren vektlegger særlig muntlig aktivitet og felles refleksjon for å lære elevene hva som ligger i det å kunne tenke kritisk. Den andre læreren bruker også mye muntlig aktivitet, og legger i tillegg vekt på kritisk tenking under tekstarbeid og det å bruke kritisk tenking som et underordnet tema for undervisningen. Lærerne har begge inntrykk av at kritisk tenking er en viktig kompetanse for fremtiden, og at samfunnets endringer og den kontinuerlige digitale utviklingen påvirker elevenes kompetanse i kritisk tankegang.