Kultur i matematikkopplæringen? En diskursanalyse av styringsdokumenter

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan kultur er skrevet frem i styringsdokumentene for matematikkopplæringen, med følgende problemstilling: «Hva er den diskursive praksisen relatert til kultur i matematikkopplæringen?». Studien er en kritisk diskursanalyse, og tar for seg styringsdokumenter. Analysen består av Nilsen et al. (2017) fire-stegs-analyse med følgende forskningsspørsmål knyttet til hver av analysestegene: 1) Hvilke ord brukes om kultur i matematikkopplæringen? 2) Hvilke kategorier av kultur framkommer i matematikkopplæringen? 3) Hva er den diskursive praksisen relatert til kultur i matematikkopplæringen? 4) Hva er konsekvensen av den diskursive praksisen i styringsdokumentene? Konklusjonen på problemstillingen kan kort oppsummeres med at den diskursive praksisen i de overordnede styringsdokumentene er at all opplæring skal favne kultur. I læreplanen for matematikk derimot indikerer den diskursive praksisen at matematikk er et universelt språk, uavhengig av kultur. Dette er et paradoks og viser forekomst av to ulike diskursive praksiser og manglende sammenheng på tvers av styringsdokumentene. Samtidig kan det argumenteres for at instruksen for styringsdokumentene tilsier at de skal brukes og forstås helhetlig og skal gjennomsyre all opplæring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11). Læreplanen er altså ikke et direkte hinder for en kulturell forankring, samtidig som den heller ikke legger til rette for kultur i faget ved eksplisitt omtale. Det påhviler læreren et stort ansvar for å fortolke og etablere en undervisningspraksis som er i tråd med styringsdokumentene da kultur ikke beskrives i matematikkfaget og den diskursive praksisen er ulik i de ulike styringsdokumentene. Det er en viss risiko for at læreren ikke ivaretar helheten av styringsdokumentene, og i verste fall tilbyr en opplæring i strid med lov- og planverket. I studien er det presentert teori som understreker at kultur kan være en verdifull kontekst som gir mening for læring og som også kan styrke elevens forståelse og motivasjon for å lære matematikk (Botten, 2003, s. 28; Holm 2012; D`Ambrosio 1985).