Når innagerende atferd går på bekostning av læring og utvikling - En kvalitativ intervjuundersøkelse som studerer barnehagelæreres kunnskaper og erfaringer med å skape inkluderende fellesskap for barn med innagerende atferd i barnehagen

Abstract

Innagerende atferd er et av de nyeste begrepene innen forskning på en stille og tilbaketrukket atferd. Dette masterprosjektet er en kvalitativ intervjuundersøkelse som tar for seg barnehagelæreres kunnskaper og erfaringer med å skape inkluderende fellesskap for barn med innagerende atferd. Prosjektet har en hermeneutisk forankring. Datainnsamlingen er gjennomført ved semistrukturerte intervjuer, to fysisk og et digitalt. Formålet med forskningsprosjektet mitt er økt kunnskap omkring barn med innagerende atferd. Da både hva som kjennetegner atferden og hva som kan være hensiktigsmessig for å gi disse barna en god barnehagehverdag. Samt hvilke konsekvenser manglende inkludering kan føre til. Problemstillingen min lyder som følger:

«Hvilke kunnskaper og erfaringer har barnehagelærere med å skape inkluderende fellesskap for barn med innagerende atferd?»

For å spisse og avgrense problemstillingen har jeg tatt for meg følgende tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan forstår barnehagelærere inkludering av barn med innagerende atferd? 2. Hvordan arbeider barnehagelærere med å inkludere barn med innagerende atferd? 3. Hva erfarer barnehagelærere kan være konsekvensene av at barn med innagerende atferd ikke blir inkludert i fellesskapet i barnehagen?

Funnene i denne undersøkelsen indikerer at barn med innagerende atferd fremstår sjenert, tilbaketrukket og redd. De krever ikke oppmerksomhet fra personalet i barnehagen, og kommer i sidesynet for barn med andre atferdsvansker, eksempelvis utagerende atferd. Til tross for at de taper kampen om oppmerksomhet, beskriver barnehagelærere at disse barna har stort behov for voksenstøtte for å mestre sosiale interaksjoner med jevnaldrende. De trives i mindre grupper og under rolige forhold. Denne undersøkelsen synliggjør at barn med innagerende atferd har behov utover det allmennpedagogiske tilbudet, men de henvises sjeldent til vurdering for spesialpedagogisk hjelp.

Et annet interessant funn er at barnehagelærere, med pedagogisk utdannelse på bachelor- og masternivå, forteller selv om manglende faglig opplegg rettet mot denne type atferdsvanske. De beskriver sine kunnskaper som erfaringsbasert.