Matematikkspråk og hverdagsspråk

Abstract

Dette mastergradsprosjektet ser nærmere på hvordan et utvalg elever opplever hverdagslige uttrykk som bruker matematiske begrep. De valgte uttrykkene kan gis ulik betydning i hverdagsspråket og i matematikkspråket, og hensikten med prosjektet var å se hvordan elevene opplever disse uttrykkene. Som teoretisk grunnlag vil relevant tematikk beskrives i eget kapittel. Her løftes det fram hvordan matematikkspråket skilles fra hverdagsspråket og hvorfor matematikkspråket skal utvikles. I tillegg vil matematisk begrepskunnskap belyses. Det løftes også fram andre kompetanser i matematikkfaget som i større grad knyttes til matematiske regneoperasjoner. Det teoretiske grunnlaget er sentrale i tolkningen av resultatene og funnene. Studien har et kvalitativt design og baseres på semistrukturerte, oppgavebaserte intervju med ti elever på 10. trinn. Under intervjuene ble det benyttet lydopptak og logg for å inkludere alle detaljer og for at intervjuene kunne transkriberes. Transkriberingen var grunnlaget for en innholdsanalyse. Resultatene i studien viser at det framkommer flere ulike tolkninger av uttrykkene, og elevene veksler mellom matematisk språkregister og hverdagsregister under sine tolkninger. Ingen av elever bruker enten kun matematisk register eller kun hverdagsregister, men det er flere likhetstrekk mellom elevene som i høy grad benytter det matematiske registeret. Disse elevene viser tegn på en mer konseptuell forståelse og benytter i tillegg avansert matematikk i sine forklaringer. Studiens resultater og funn viser at uttrykkene kan være interessante å benytte som utgangspunkt for undervisningsopplegg i skolen.