Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLandsem, Lena Ingilæ
dc.contributor.authorBakkejord, David
dc.date.accessioned2023-08-25T06:31:33Z
dc.date.available2023-08-25T06:31:33Z
dc.date.issued2023-05-15en
dc.description.abstractSamfunnsfag er et fag som ikke nødvendigvis har rette og gale svar, noen ganger er temaene åpen for diskusjon. På grunn av dette er samfunnsfag ett passende fag for å utvikle demokratisk aktive medborgere. Denne masteroppgaven tar sikte på å få innsikt i hvordan samfunnsfagslærere på ungdomsskoler tenker omkring meningsbrytninger i klasserommet. Problemstillingen for oppgaven er som følger «Hvordan legger tre samfunnsfagslærere til rette for at elever lærer å håndtere meningsbrytninger?». For å svare på problemstillingen bruker jeg følgende forskningsspørsmål: - Hvilken tematikk egner seg for å skape meningsbrytninger? - Hvilke utfordringer opplever lærere i forbindelse med meningsbrytninger? - Hvilke roller inntar lærerne for å skape meningsbrytninger? - Søker lærerne bevist å lære elevene å håndtere meningsbrytninger? Empirien som ble brukt for å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene er hentet fra observasjoner og intervju av tre samfunnsfagslærere ved ungdomsskoler. Studien vil ha fokus på lærernes erfaringer og refleksjoner samt observasjonene av lærerne i samfunnsfagundervisning. Teorien som blir presentert er knyttet til Kunnskapsløftet 2020, demokrati og medborgerskap, lærerroller som fremmer meningsbrytninger og didaktiske tilnærminger. I studien er det fire hovedfunn. Det første er at lærerne mener undervisning rettet mot elevenes interesse er meningsfremmende, og at lærerens engasjement kan være med å påvirke elevenes holdninger til det som undervises. Det andre funnet handler om utfordringer som hemmer meningsbrytninger. Informantene er samstemte i at stille klasserom er en utfordring som vanskeliggjør det å skape diskusjoner i klasserommet. Og at elever kan være umodne i diskusjoner som vanskeliggjør andres mulighet til å dele sine meninger. Det tredje funnet er at lærerne benytter seg av flere ulike roller for å skape meningsbrytninger basert på hva konteksten er. Det siste funnet handler om at lærerne ser nytten av at elevene lærer seg meningsbrytninger, men at det er veldig krevende. Det å håndtere meningsbrytninger innebærer å utvikle ulike egenskaper, som det å kunne lytte, argumentere og forholde seg til saken som diskuteres. Selv om funnene er interessante er de ikke generaliserbar, men oppgaven kan peke på tendenser innenfor tematikken.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/30373
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3904
dc.subjectMeningsbrytningen_US
dc.subjectDemokrati og medborgerskapen_US
dc.subjectSamfunnsfagen_US
dc.subjectUenigheten_US
dc.subjectDemokratien_US
dc.subjectMedborgerskapen_US
dc.title«Å lære å håndtere meningsbrytninger»en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)