dc.contributor.advisor | Landsem, Lena Ingilæ | |
dc.contributor.author | Bakkejord, David | |
dc.date.accessioned | 2023-08-25T06:31:33Z | |
dc.date.available | 2023-08-25T06:31:33Z | |
dc.date.issued | 2023-05-15 | en |
dc.description.abstract | Samfunnsfag er et fag som ikke nødvendigvis har rette og gale svar, noen ganger er temaene åpen for diskusjon. På grunn av dette er samfunnsfag ett passende fag for å utvikle demokratisk aktive medborgere. Denne masteroppgaven tar sikte på å få innsikt i hvordan samfunnsfagslærere på ungdomsskoler tenker omkring meningsbrytninger i klasserommet. Problemstillingen for oppgaven er som følger «Hvordan legger tre samfunnsfagslærere til rette for at elever lærer å håndtere meningsbrytninger?». For å svare på problemstillingen bruker jeg følgende forskningsspørsmål:
- Hvilken tematikk egner seg for å skape meningsbrytninger?
- Hvilke utfordringer opplever lærere i forbindelse med meningsbrytninger?
- Hvilke roller inntar lærerne for å skape meningsbrytninger?
- Søker lærerne bevist å lære elevene å håndtere meningsbrytninger?
Empirien som ble brukt for å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene er hentet fra observasjoner og intervju av tre samfunnsfagslærere ved ungdomsskoler. Studien vil ha fokus på lærernes erfaringer og refleksjoner samt observasjonene av lærerne i samfunnsfagundervisning. Teorien som blir presentert er knyttet til Kunnskapsløftet 2020, demokrati og medborgerskap, lærerroller som fremmer meningsbrytninger og didaktiske tilnærminger.
I studien er det fire hovedfunn. Det første er at lærerne mener undervisning rettet mot elevenes interesse er meningsfremmende, og at lærerens engasjement kan være med å påvirke elevenes holdninger til det som undervises. Det andre funnet handler om utfordringer som hemmer meningsbrytninger. Informantene er samstemte i at stille klasserom er en utfordring som vanskeliggjør det å skape diskusjoner i klasserommet. Og at elever kan være umodne i diskusjoner som vanskeliggjør andres mulighet til å dele sine meninger. Det tredje funnet er at lærerne benytter seg av flere ulike roller for å skape meningsbrytninger basert på hva konteksten er. Det siste funnet handler om at lærerne ser nytten av at elevene lærer seg meningsbrytninger, men at det er veldig krevende. Det å håndtere meningsbrytninger innebærer å utvikle ulike egenskaper, som det å kunne lytte, argumentere og forholde seg til saken som diskuteres. Selv om funnene er interessante er de ikke generaliserbar, men oppgaven kan peke på tendenser innenfor tematikken. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/30373 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3904 | |
dc.subject | Meningsbrytning | en_US |
dc.subject | Demokrati og medborgerskap | en_US |
dc.subject | Samfunnsfag | en_US |
dc.subject | Uenighet | en_US |
dc.subject | Demokrati | en_US |
dc.subject | Medborgerskap | en_US |
dc.title | «Å lære å håndtere meningsbrytninger» | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |