Munnhulekreft og alkohol: kartlegging av karsinogene effekter av alkohol - en litteraturstudie

Abstract

Innledning: Alkohol er det vanligste rusmidlet i den vestlige verden og 82% av befolkningen i Norge har drukket alkohol det siste året. Alkoholbruk er den tredje ledende risikofaktoren for dårlig helse globalt, da alkohol fører med seg flere negative helseeffekter – noen studier viser at alkoholinntak er assosiert med økt risiko for utvikling av munnhulekreft, men vi opplever at mekanismene bak den karsinogene effekten er dårlig kartlagt. Det finnes mye tilgjengelig informasjon om tobakk og munnhulekreft, og den negative effekten er allment kjent – noe som skaper gode grunnlag for samtaler rundt tobakksbruk. Etter vår kliniske erfaring som studenter, syns vi at samtaler rundt alkoholforbruk er mer tabubelagt.

Hensikt og problemstilling: Hensikten med masteroppgaven er å belyse de mulige årsakssammenhengene mellom inntak av alkohol og utvikling av munnhulekreft. Vi ønsker at den karsinogene virkningen av alkohol skal være mer tilgjengelig og lettere å forstå for tannhelsepersonell, slik at samtaler rundt denne tematikken kan bli vanligere i møte med pasienter. Metode: Oppgaven er en narrativ oversiktsartikkel basert på totalt 70 kilder, derav 45 fagfellevurderte artikler. Resterende kilder er hentet fra nettsider som Helsedirektoratet, WHO og SSB, i tillegg til at vi har hentet informasjon fra totalt 7 bøker. Søkeordene som er benyttet er blant annet «oral cancer», «risk factors», «alcohol», «acetaldehyde», «ALDH» og «ADH».

Resultater: Mange studier finner at høyt alkoholkonsum øker risikoen for munnhulekreft, men kreftrisikoen kan ikke tilskrives én spesifikk type alkohol. Munnhulen blir eksponert for acetaldehyd gjennom inntak av alkohol. IARC har konkludert med at acetaldehyd er «mulig karsinogent» for mennesker. Acetaldehyd har en genotoksisk effekt grunnet dets reaktivitet og produksjon av DNA-addukter. Studier har vist økt kreftforekomst hos personer med varianter av ADH og ALDH enzymene som gir økt acetaldehyd eksponering, i tillegg til dårlig munnhygiene. Alkohol kan også gi morfologiske forandringer i munnslimhinnen, noe som bl.a. kan føre til en økt permeabilitet av andre karsinogener. Dette kan til dels forklare den synergistiske effekten mellom tobakk og alkohol.

Konklusjon: Alkohol kan anses som en risikofaktor for munnhulekreft. Det er flere sannsynlige årsakssammenhenger som kan understøtte denne teorien, men det er ikke én tydelig mekanisme som fullt kan forklare den karsinogene effekten – det ser ut til å være en kompleks sammenheng. Funnene i denne masteroppgaven kan anses som verdifulle i møte med fremtidige pasienter.