"Ka sei elevan..." - En kvalitativ case-studie om elevers kommunikasjon med arbeid ved vertikale tavler

Abstract

Vår masteroppgave setter søkelys på den matematiske kommunikasjonen mellom elever. Målet er å få en dypere innsikt i hvordan samtalene mellom elevene foregår i klasserommet når det arbeides med vertikale tavler. Problemstillinga vår er «Hva kjennetegner den matematiske kommunikasjon mellom elever ved bruk av vertikale tavler?». I det teoretiske rammeverket presenteres teori om sosiokulturelt læringsperspektiv og det redegjøres for Fagfornyelsen LK20. Vi belyser verbal og non-verbal kommunikasjon sett opp mot Røsseland et al. (2022) sitt rammeverk i tillegg til Brendefur og Frykholm (2000) sine fire nivåer for kommunikasjon. Avslutningsvis knyttes dette opp mot Liljedahls (2021) sitt tenkende klasserom.

Forskningsprosjektet vårt er en kvalitativ, ikke-eksperimentell case-studie som ble gjennomført med observasjon kombinert med video- og lydopptak. Utvalget i studien består av en lærer som tilfredsstilte våre krav. Klassen som ble valgt passet også til våre ønsker. Datamaterialet består av fem undervisningstimer der vi valgte å benytte problemløsningsoppgaver. Våre data ble transkribert, kodet og kategorisert ut fra rammeverket til Røsseland et al. (2022), før elevutsagnene ble analysert. Med bakgrunn i empiri, måtte vi justere rammeverket underveis ved å legge til kategorier og undergrupper tilhørende de opprinnelige kategoriene.

Da samhandlingene mellom deltakerne i diskursen hadde gjensidig påvirkningskraft, kan de ikke forstås isolert. Kommunikasjonsmønsteret ble derfor identifisert ved å studere interaksjonene mellom elevene. Når elevene slapp til uten en lærer som la føring og styrte samtalene, observerte vi elever som vurderte, forklarte og kom med forslag. Arbeidet med vertikale tavler kan ses på som en dynamisk prosess. Språket til elevene vekslet mellom matematisk og ikke-matematisk innhold, iblandet sosialt småprat som drev samtalen og elevarbeidet videre.