Show simple item record

dc.contributor.advisorAnne, Fyhn
dc.contributor.authorRiise, Brage Zylla
dc.date.accessioned2023-08-25T06:52:44Z
dc.date.available2023-08-25T06:52:44Z
dc.date.issued2023-05-15
dc.description.abstractI denne masteravhandlingen undersøker jeg hvilke mønstre og strukturer som fremkommer i elevers musikk, hvordan de representerer den, og om den kan tolkes som matematikk. Fremgangsmåten har vært intervensjonsbasert og metoden var designbasert forskning. Jeg designet et undervisningsopplegg hvor elevene komponerte og skreiv notasjon egen musikk. Det var viktig for meg at elevene skulle oppleve musikken for å være musikk, og ikke være et redskap for å undervise matematikk. Datamaterialet er elevenes musikk og representasjoner, i tillegg til lydopptak av undervisningstimene, samt av lærerintervjuer i etterkant av dem. Mitt forskningsfokus var elevenes løsningsforslag og resonnementer. Analysemetoden var abduktiv, med forventede strukturer sett opp mot et teoretisk rammeverk, og kategorier som oppstod fra datamaterialet. Funnene mine viser at elever kan skape systemer for å forklare melodier de selv komponerer. Elevene i datamaterialet lagde systemer hvor jeg fant tydelige mønstre med ulike former for gjentakelser, både horisontale og vertikale, når de komponerte melodien. I tillegg skapte elever rene symbolske, ikoniske, eller en kombinasjon av begge representasjonsformene for å representere melodiene de har komponert. Jeg brukte et rammeverk som er utviklet for å studere matematisk kreativitet, for å få et innblikk i elevenes tenkning. Elevene viste ulike tilnærminger og forståelser av innholdet de brukte i egen musikknotasjon. Det viste ulik forståelse av hvordan bruke ark for notasjon, notasjon i seg selv, og hvordan tolke hverandres notasjon. Vektlegging av det siste punktet viste om elever var fiksert i sin tankegang om hvordan tolke andres notasjon, eller om de klarte, eller var villige til å tolke løsningsforslag på en annen måte enn de selv hadde brukt. De viste fleksibilitet på tvers av elevgruppene, ingen løsningsforslag var helt like. To av løsningsforslagene hadde ingen synlige koplinger til ikonisk representasjon. Egnethet undersøkte jeg ved å høre om elevene klarte å spille hverandres notasjon. I oppsummering med elevene reflekterte de rundt egen notasjon, og hvordan den kunne endres. Musikk har gjennom denne avhandlingen vist seg som en mulig inngang for å se på ulike former for mønstre og strukturer, som en matematikklærer kan bruke i videre undervisning. Det krever flere undersøkelser for å si noe om hvor praktisk av en slik inngang, men på musikkens premisser fins det muligheter for å undersøke geometri og mønstre.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/30389
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3903
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.titleRepresentasjoner i musikk og matematikk. Tverrfaglig temaarbeid i musikk og matematikken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)