Norske kommuners arbeid med klimaendringer og klimatilpasning

Abstract

Fremtidens klimaendringer vil føre til økte temperaturer, økt nedbør og stigning i havnivået, noe som vil stille krav til tilpasning til det forventede klimaet. På grunn av klimaendringenes lokale karakter vil norske kommuner være i førstelinje for å håndtere klimaendringene. For at kommunene skal kunne utføre sine oppgaver på en slik måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtiden, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. Som en del av samfunnssikkerhetsarbeidet skal hver kommune gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (Helhetlig ROS) som skal gi kommunen oversikt og kunnskap om risiko og sårbarhet og tiltak for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet, da også i forhold til klimarelaterte hendelser.

Denne studien har undersøkt hvordan et tilfeldig utvalg av fire nord-norske kommuner jobber med klimaendringer og klimatilpasning, og hvordan den politiske oppmerksomheten oppleves i kommunene. Formålet med studien har vært å finne ut hvordan politisk vilje på kommune nivå påvirker måten de jobber med klimatilpasning i forhold til framtidige klimaendringer.

Det har blitt gjennomført fire semistrukturerte intervju med kommunalt ansatte med beredskapsstillinger i de representerte kommunene. Funnene fra intervjuene viser til at det er både variasjon i hvordan kommunene jobber med klimaendringer og klimatilpasning i forhold til beredskapsplan og ROS-analyse, og hvordan den politiske oppmerksomheten er på temaene, men samlet sett vises det til at det er begrenset med ressurser for arbeidet med klimatilpasning da dette enten faller under det generelle beredskapsarbeidet, eller at. Det teoretiske rammeverket for studien omhandler beredskap og kontinuerlig beredskapsarbeid, og klimatilpasning, samt klimaendringer og klimapolitikk.

Studiet konkluderer med at det kan tyde på at kommunens politiske vilje har en stor betydning for hvordan arbeidet med klimatilpasning er i kommunen. Dette i form av mengden ressurser som blir tildelt arbeidet med klimatilpasning. Dersom det hadde vært sterkere politisk vilje for å jobbe med klimatilpasning ville det potensielt ført til mer ressurser til arbeidet for å forberede seg på å håndtere de kommende klimaendringene.