Hvordan har implementeringen av «nasjonal trippelvarslingsprosedyre mellom nødmeldesentralene» påvirket samarbeidet mellom 110 Brann, 112 Politi og 113 AMK i Tromsø i forbindelse med trippelvarslinger?

Abstract

Det forferdelige trippeldrapet som skjedde på en buss fra Årdal til Oslo i 2013 viste behovet for en evaluering og endring av blant annet trippelvarslingsrutinene mellom nødmeldingstjenestene (112, 110 og 113) i Norge. I 2019 ble trippelvarslinger formalisert gjennom "Veileder til nasjonal trippelvarslingsprosedyre mellom nødmeldesentralene". Veilederen/prosedyren formulerer ulike tiltakskort med utspørring- og handlingsverktøy knyttet til ulike hendelser. Målet var at nødstilte skulle få riktig hjelp raskere og et bedre samvirke mellom nødetatene.

Hensikten med dette studiet har vært å undersøke på hvilke måter og i hvilken grad prosedyren har påvirket samarbeidet mellom 11x-sentralene i Tromsø når det gjelder trippelvarslinger. Problemstillingen er som følger av dette: "Hvordan har implementeringen av «nasjonal trippelvarslingsprosedyre mellom nødmeldesentralene» påvirket samarbeidet mellom 110 Brann, 112 Politi og 113 AMK i Tromsø i forbindelse med trippelvarslinger?"

I studiet har det blitt gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer med strategisk utvalgte respondenter tilknyttet 11x-sentralene i Tromsø. Jeg har valgt respondentene hovedsakelig på bakgrunn av ønsket om å samle erfaringer og informasjon fra operatører og andre som bruker og har god kjennskap til prosedyren.

Funn viser at samarbeidet mellom sentralene før prosedyren ble implementert varierte. Det manglet klare felles prosedyrer og rutiner. Det resulterte i mer sporadisk og tilfeldig samarbeid. Det tok lengre tid å igangsette trippelvarslinger og det virker som at fokuset var mer rettet mot etatsspesifikke informasjonsbehov fremfor samarbeid.

Respondentene opplever generelt bedre samhandling og samarbeid etter implementering av trippelvarslingsprosedyren i 2019. Tiden det tar å formidle informasjon fra innringer til samtlige 11x-sentraler og utsendte ressurser er blitt redusert og prosedyren har ført til økt og forbedret kommunikasjon samt raskere felles situasjonsforståelse.

Imidlertid viser funn at prosedyren ikke alltid blir fulgt som tenkt og at samhandlingen mellom sentralene fortsatt kan forbedres. Det er rom for bedre etterlevelse av prosedyren for å sikre enda bedre samarbeid i fremtiden.