Undersøkelse og samhandling : intervjustudie fra psykiatrisk barnefysioterapipraksis

Abstract

Hensikt: Hensikten med artikkelen er å bidra til kunnskap om betydningen av den relasjonelle kvaliteten i fysioterapiundersøkelse av barn. <p>

<p>Design: Kvalitativ intervjuundersøkelse. <p>

Materiale og metode: Studien undersøker den fysioterapeutiske vurderingen av et barn i psykiatrisk praksis. En strategisk valgt barnefysioterapeut med daglig arbeid innenfor psykiatrisk helsetjeneste ble intervjuet om hva han vektlegger i undersøkelse av et barn. Intervjuet ble analysert med en hermeneutisk innfallsvinkel. <p>

<p>Resultat: Analysen viser at fysioterapeuten strukturerer og gjennomfører undersøkelsen av barnet med alle de kjennetegn som karakteriserer en meningsbærende dialog. Barnet anerkjennes som en aktiv og betydningsfull deltaker, og styrkes i sin evne til å etablere og være i gjensidig anerkjennende samspill med andre mennesker. Undersøkelsessituasjonen gir barnet rom for individualitet og selvhevdelse, tilknytning og bekreftelse.<p>

<p>Konklusjon: Undersøkelser som gjennomføres med et relasjonsfokus kan utvide mulighetene for at barnet blir anerkjent, sett og forstått. Slik kan undersøkelsessituasjoner ikke bare ha til hensikt å gi en vurdering av barnet, men også ha terapeutisk virkning på barnets selvfølelse og egenverd.