Undersøkelse og samhandling : intervjustudie fra psykiatrisk barnefysioterapipraksis
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/30983Date
2011Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Abstract
Design: Kvalitativ intervjuundersøkelse.
Materiale og metode: Studien undersøker den fysioterapeutiske vurderingen av et barn i psykiatrisk praksis. En strategisk valgt barnefysioterapeut med daglig arbeid innenfor psykiatrisk helsetjeneste ble intervjuet om hva han vektlegger i undersøkelse av et barn. Intervjuet ble analysert med en hermeneutisk innfallsvinkel.
Resultat: Analysen viser at fysioterapeuten strukturerer og gjennomfører undersøkelsen av barnet med alle de kjennetegn som karakteriserer en meningsbærende dialog. Barnet anerkjennes som en aktiv og betydningsfull deltaker, og styrkes i sin evne til å etablere og være i gjensidig anerkjennende samspill med andre mennesker. Undersøkelsessituasjonen gir barnet rom for individualitet og selvhevdelse, tilknytning og bekreftelse.
Konklusjon: Undersøkelser som gjennomføres med et relasjonsfokus kan utvide mulighetene for at barnet blir anerkjent, sett og forstått. Slik kan undersøkelsessituasjoner ikke bare ha til hensikt å gi en vurdering av barnet, men også ha terapeutisk virkning på barnets selvfølelse og egenverd.