Skal det bo folk i husan? Bo- og driveplikta i et diskursanalytisk perspektiv.

Abstract

Oppgava tar utgangspunkt i en situasjon hvor mange av Norges landbrukseiendommer står uten fast bosetting. Ut ifra vedtatte offentlige samfunnsmålsettinger om opprettholdelse av bosetting og sysselsetting i distriktet, bevaring av kulturlandskapet og produksjon av trygg mat, er et passivt eierskap til landbrukseiendommer ikke ønskelig. Bo- og drivepliktsbestemmelsen skal i utgangspunktet begrense et passivt eierskap, men det viser seg at denne bestemmelsen praktiseres liberalt, hvor flertallet av eierne som søker om fritak fra bestemmelsen får dette innvilget.

Hovedmålsettinga i denne oppgava har derfor vært å avdekke mulige forklaringer på hvorfor de passive eiernes interesser, om å eie uten å bo og drive, vinner fram på bekostning av de vedtatte samfunnsmålene. Diskursen om bo- og drivepliktsordninga står sentralt her. Utgangspunktet for diskursanalysen er at verden er sosialt konstruert. Det vil ikke foreligge bare ei fastlagt mening eller en gitt virkelighetsforståelse av et fenomen, noe som innebærer at ulike aktører gjerne vil ha ulike forståelser av ett og samme fenomen. Med utgangspunkt i det at vi tar våre handlingsvalg ut i fra hvordan vi forstår en gitt situasjon, så vil ulike virkelighetsforståelser derfor gi ulike sosiale praksiser. Oppgava ser nærmere på hvilke virkelighetsforståelser som fremmes i diskursen om bo- og driveplikta, og gir en analyse av hvilke virkelighetsforståelser som står mer eller mindre uutfordret i diskursen slik at de fremstår som hegemoniske – og slik sett utelukker alternative handlingsvalg. Det er en grunn til at noen beskrivelser og forståelser av virkeligheta blir stående som de dominerende. Forklaringer på dette vil langt på vei ligge i samspillet mellom legitimitet og makt, og ulike aktørers evne til å mobilisere ressurser som bidrar til at de får gjennomslag for sine virkelighetsforståelser. I oppgava analyseres det hvilke virkelighetsforståelser som gis legitimitet i bo- og drivepliktsdiskursen, og i hvilke sammenhenger de gis legitimitet.

Oppgavas bærende idé er at man, ved å se nærmere på de ulike virkelighetsforståelsene av bo- og driveplikta og ”gjennomslagskrafta” til disse virkelighetsforståelsene, vil kunne synliggjøre hvilke prosesser som til syvende og sist bidrar til å svekke eller styrke bo- og drivepliktsordninga, og samtidig vise på hvilken måte disse prosessene er med på å styrke de passive eiernes interesser i å eie landbrukseiendommer.