Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Nord-Norge

Abstract

Det er skrevet mye om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (SDH), men ikke om mormonere i Nord-Norge. Ved hjelp av intervjuer gjort med tolv medlemmer fra Bodø, Narvik og Tromsø, to misjonærer og tre grenspresidenter har jeg sett på deres forhold til misjonering og til deres egne misjonærer, og på deres opprettholdelse av tilhørighet og tro. Til å bearbeide og analysere de innsamlede dataene har jeg brukt Lewis R. Rambos (1993) teorier om religiøs konvertering, samt det Meredith B. McGuire (2002) skriver om opprettholdelse av tilhørighet i et pluralistisk samfunn, der hun også behandler konvertering og tar for seg hva konvertering er, hvilke typer konverteringsmåter der er, hva som kan føre til konvertering, samt konverteringsprosessen og symboler som markerer konverteringen. Jeg vil også se på McGuires teorier om ”commitmentstrategier” der hun tar for seg ritualer, vitnesbyrd og grensesetting mellom ”oss” og ”dere” som midler til opprettholdelsen av tilhørighet til en religiøs gruppe. Med tanke på grensesettingen mellom ”oss” og ”dere” har jeg også brukt Solveig Moldrheim som skriver om stereotypier i forhold til ”ikke-hvite” og klassifiseringer av disse, og Marianne Gullestad som identifiserer flere nøkkelsymboler med stor betydning for nordmenns forestillinger om hvem som hører til, og hvem som er for forskjellig. Jeg har valgt å se på SDH fra en sosiologisk synsvinkel der den overordnede problemstillingen dreier seg om hvordan informantene mine forholder seg til misjonering og misjonærene, og hvordan de opprettholder sin tilhørighet og tro samtidig med at de må forholde seg til et stadig mer sekularisert samfunn der de selv er del av en livssynsmessig minoritet i forhold til samfunnet rundt.