dc.contributor.advisor | Vassdal, Terje | |
dc.contributor.author | Hovland, Torgeir Sulen | |
dc.date.accessioned | 2023-09-18T06:35:44Z | |
dc.date.available | 2023-09-18T06:35:44Z | |
dc.date.issued | 2023-06-22 | en |
dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å få innsikt i lønnsomheten for landbasert vindkraft i prisområdet NO4 (Nord-Norge), og i den sammenheng undersøke hvilken betydning en innføring av ressursrenteskatt vil ha på næringen i form av fremtidige investeringer. Studiens problemstilling er derfor som følger:
«Vil innføring av ressursrenteskatt for landbasert vindkraft påvirke investeringsinsentivene til vindkraftselskapene i NO4?»
For å besvare oppgavens problemstilling er det utledet to forskningsspørsmål: I: Er det grunnlag for ressursrente i NO4 for landbasert vindkraft?
II: Oppfyller forslaget til ressursrentemodell kravet til nøytralitet?
I den sammenheng er det valgt å benytte kvantitativ metode for å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene. Datagrunnlaget tar utgangspunkt i årsregnskaper fra Brønnøysundregisteret til utvalgte vindkraftselskaper i NO4, for å identifisere ressursrentespesifikke inntekter og kostnader som benyttes til å beregne ressursrenten. Årsregnskapene benyttes også til å beregne kontantstrømmer som senere anvendes i beregningen av internrente. For å estimere riktig nivå på inntekter og kostnader er det hentet produksjonsdata til selskapene fra NVE, referanserente for å estimere normalavkastningen fra NVE, kraftpriser fra Nord Pool og valutakurser på EURO fra Norges Bank for de selskapene som oppgir årsregnskapene i EURO.
Basert på funnene tilknyttet beregning av ressursrente og internrente, analyseres det først om vindkraftnæringen i NO4 har høy nok lønnsomhet til å oppnå positiv ressursrente i perioden 2016-2022. Videre forsøkes det å belyses om ressursrentemodellen som er foreslått virker nøytral på investeringsinsentivene til selskapene i utvalget, ved å beregne internrente før og etter ressursrenteskatt. Her legges det til grunn kontantstrømmer for selskapene gjennom konsesjonstiden. For å virke nøytralt skal internrenten ha samme verdi før og etter innføring av ressursrenteskatt.
Det konkluderes med at det ikke er grunnlag for ressursrente for landbasert vindkraft i NO4. Utenom i 2018 presterte selskapene samlet sett negativ ressursrente for alle årene i analyseperioden. Det ble også konkludert med at den foreslåtte ressursrentemodellen ikke virker nøytralt på investeringsinsentivene til selskapene i utvalget. Alle selskapene oppnådde svakere internrente etter innføring av skatt på ressursrente.
Nøkkelord: Ressursrente, superprofitt, nøytralitet, vridende, NO4 (Nord-Norge), internrente, lønnsomhet, skatt. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/31035 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en_US |
dc.title | En fremtidig strømkrise for Nord-Norge? | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |