Er endring i utbytte et signal til markedet om fremtidig inntjening?

Abstract

Formålet med studien er å undersøke effekten endring i utbytte har på avkastningen til selskaper i en portefølje. Vi konstruerer en portefølje bestående av selskaper med økt utbytte, en portefølje med selskaper som reduserer utbytte og en tredje portefølje bestående av både selskaper som øker og reduserer utbytte. Vi vurderer porteføljene med likevekt og verdivekt. Studien tester om selskaper som endrer utbytte genererer en positiv meravkastning i det norske aksjemarkedet i perioden 2009-2020 målt mot Oslo børs (OBX) og hvorvidt en utfordrer antakelsen om et effisient marked. Vi bruker historiske data og måler avkastningen gjennom suksessmålene alfa, sharpe-rate og informasjonsrate. Våre funn styrker tidligere forskning som viser at selskaper med økt utbyttet oppnår en signifikant positiv meravkastning sammenlignet med markedsporteføljen når selskapene vektes likt. Analysen viser at short salg av selskaper som reduserer utbyttet ikke lykkes i å oppnå meravkastning i forhold til markedsporteføljen. Det kan bety at selskaper med negativ endring i utbytte ikke nødvendigvis har reduserte fremtidsutsikter, men kan i tråd med tidligere forskning skyldes at selskaper prioriterer allokering av kapital til andre investeringer. Vi kontrollerer avkastningen til porteføljene mot markedsfaktoren, størrelsesfaktoren, verdifaktoren, momentumsfaktoren og likviditetsfaktoren. Resultatene viser at marked og størrelsesfaktoren er viktig for å forklare deler av avkastningen til long likeveid portefølje og understreker dermed viktigheten porteføljevekter har for hvilken avkastning en kan forvente å oppnå. Robusthetstest viser også at meravkastningen ikke er jevn i hele perioden, men oppstår i årene 2015-2020.

Nøkkelord: Aksjer, avkastning, utbytte, regresjonsanalyse, meravkastning, risikofaktor