Grunnrenteskatt i en samdrift: en casestudie fra havbruksnæringen

Abstract

Etter flere år med stor vekst og ekstraordinær avkastning i næringen, har regjeringen besluttet å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Naturgitte privilegium i kombinasjon med reguleringer gir dermed kilde til grunnrente i næringen. Staten ønsker å innhente deler av grunnrenten, uten å påføre en redusering av effektivitet og verdiskapning. Prosessen rundt innføringen har vært preget av usikkerhet, og flere har uttrykt sin misnøye. Da vi påbegynte skrivingen, var det flere ubesvarte spørsmål knyttet til skatten. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan grunnrenteskatten kan påvirke oppdrettere som samarbeider gjennom samdrift. Dette er en driftsform hvor to eller flere eiere av tillatelser har fisken i sameie på samme lokalitet. Målet er å redusere risiko, øke lønnsomhet og skaffe seg bedre tilgang til lokaliteter. Selskapene som studeres er Northern Ligths Salmon AS og Sørrollnesfisk AS. Oppgaven undersøker også hvilke forskjeller ett, to og ingen bunnfradrag utgjør for samdriften. Informasjon fra årsrapporter er brukt til å regne ut hvordan grunnrenteskatten kunne påvirket selskapenes økonomi i perioden 2016 – 2021. Skattemodellen som benyttes til å beregne betalbar grunnrenteskatt er basert på finansdepartementets proposisjon sendt til Stortinget i mars 2023. Selskapenes inntjening i perioden varierer over og under grensen som utløser grunnrenteskatt. Funnene viser at selskapene ville fått en betydelig reduksjon i resultatgrad, egenkapitalandel og likviditet, dersom samdriften mottar et felles, eller ingen bunnfradrag. Det utløses grunnrenteskatt sjeldnere når selskapene får separate bunnfradrag. I disse årene påvirkes resultatgrad og likviditet i et moderat omfang. Resultatene tyder også på at de mindre aktørene i næringen blir skjermet gjennom det foreslåtte bunnfradraget. Driftsformen samdrift endrer ikke på dette.