The many faces of “možno” in Russian and across Slavic: Corpus investigation of constructions with the modal možno

Abstract

<p>Modality encompasses various dimensions, including semantics, syntax, pragmatics, and discourse. Traditionally, research on modality in a specific language has focused either on examining broad domains, such as possibility or necessity, encompassing all linguistic means that constitute them, or on studying the most grammaticalized modal words. This dissertation explores the properties of the Russian modal word <i>možno</i> ‘be possible’ using a combination of cognitive linguistics and Construction Grammar approaches. By integrating this framework, I aim to provide a more comprehensive understanding of the multifaceted nature and interaction of various (extra-)linguistic factors associated with <i><i>možno</i></i> in Russian. <p>The dissertation pursues three core objectives: (i) to investigate the semantic, syntactic and pragmatic properties of <i>možno</i> in different linguistic contexts synchronically and diachronically, (ii) to present the constructional network, considering interactions of <i>možno</i> with other elements within the same construction, and (iii) to offer a contrastive analysis of linguistic strategies for expressing requests in Russian and other Slavic languages. <p>The thesis consists of three articles and a general introduction. The introduction discusses the results based on previous findings and relevant theories in the light of new corpus data. I also present network of constructions with <i>možno</i> as an anchor in Russian in the introductory chapter. <p>The first article focuses on the ongoing language change, where the Russian impersonal modal word <i>možno</i> ‘be possible’ takes a personal clause as its complement instead of the Experiencer in the Dative case and the infinitival clause in a speech act of request. The second article explores how requests are encoded in six Slavic languages, namely, Belarusian, Bulgarian, Czech, Polish, Serbian, and Ukrainian compared to Russian. I present networks of constructions, taking into consideration factors such as modality type (possibility, necessity), information structure, and politeness strategy. The third article aims at clarifying the semantic contribution of the future copula in constructions with <i>možno</i>, and at the same time seeks to identify contextual factors that motivate the choice between constructions with and without the future copula. <p>The findings in the articles have implications for several areas of research, including cognitive approaches to modality, Construction Grammar, and the comparative analysis of constructional patterns in Slavic languages.

<p>Modalitet omfatter ulike dimensjoner, inkludert semantikk, syntaks, pragmatikk og diskurs. Tradisjonelt har forskning om modalitet i et bestemt språk fokusert enten på å undersøke brede områder, som mulighet eller nødvendighet og de språklige virkemidler som brukes til å uttrykke disse betydningene, eller på å studere de mest grammatikaliserte modale ordene i språket. Denne avhandlingen utforsker egenskapene til det russiske modale ordet <i>možno</i> ‘mulig’ ved hjelp av en kombinasjon av kognitive og konstruksjonsgrammatiske tilnærminger. Ved å integrere disse rammeverkene har jeg som mål å gi en mer omfattende forståelse av den mangefasetterte naturen til <i>možno</i> og samspillet mellom ulike (ekstra-)lingvistiske faktorer knyttet til dette modale ordet i russisk. <p>Avhandlingen forfølger tre hovedmål: (i) å undersøke de semantiske, syntaktiske og pragmatiske egenskapene til <i>možno</i> i ulike språklige kontekster synkront og diakront, (ii) å presentere det konstruksjonsnettverk med fokus på samspillet mellom <i>možno</i> og andre elementer innenfor samme konstruksjon, og (iii) å presentere en kontrastiv analyse av lingvistiske strategier for å uttrykke forespørsler på russisk og andre slaviske språk. <p>Avhandlingen består av tre artikler og et innledningskapittel («kappa»). Kappa diskuterer resultatene basert på tidligere funn og relevante teorier i lys av nye korpusdata. I kappa presenterer jeg også nettverket av russiske konstruksjoner med <i>možno</i> som «anker». <p>Den første artikkelen fokuserer på en pågående språkendring i russisk der det upersonlige modale ordet <i>možno</i> ‘mulig’ tar en personlig setning som sitt komplement istedenfor den tradisjonelle konstruksjonen der forespørsler uttrykkes med infinitiv og «logisk subjekt» («Experiencer») i dativ. Den andre artikkelen utforsker hvordan forespørsler uttrykkes på seks slaviske språk, nemlig belarusisk, bulgarsk, tsjekkisk, polsk, serbisk og ukrainsk sammenlignet med russisk. Jeg presenterer et nettverk av konstruksjoner som inkluderer faktorer som modalitetstype (mulighet, nødvendighet), informasjonsstruktur og høflighetsstrategi. Den tredje artikkelen har som mål å avklare det semantiske bidraget til kopula i fremtid i konstruksjoner med <i>možno</i>, og samtidig forsøker jeg å identifisere kontekstuelle faktorer som motiverer valget mellom konstruksjoner med og uten kopula. <p>Funnene i artiklene har implikasjoner for flere forskningsområder, inkludert kognitive tilnærminger til modalitet, konstruksjonsgrammatikk, og den sammenlignende analysen av konstruksjonsmønstre i slaviske språk.