Engasjement og kontroll på arbeidsplassen En studie av hvordan styring påvirker refleksiv læring

Abstract

Avhandlingen tar utgangspunkt i reaktiveringen av styringstrenden i organisasjoner på 2000-tallet. Innføringen av styringssystemer som balansert målekort hevdes å redusere ansattes læring og påvirkningsmuligheter for organisasjoners læring. Samtidig har ansatte et behov for å kontinuerlig kunne oppdatere egen kunnskap i kunnskapsorganisasjoner. Konstruktivistisk læringsteori og aksjonsforskning fremhever læring og refleksjon blant ansatte som sentralt for organisasjoners utvikling. Arbeidslivsforskere har derimot sjelden vurdert hvilken betydning toppledelsen har for fremming av ansattes refleksive læring. Med denne bakgrunn har vi ved hjelp av datainnsamlingsteknikker fra aksjonsforskning undersøkt hvordan styring og balansert målstyring påvirker ansattes refleksive læring i organisasjoner. Datamateriale fra casestudien ”Banken” viser hvordan handlingsrommet for ansattes refleksive læring og nytenkning i tradisjonelle banker begrenses av toppstyrte krav til tilpasningslæring og informasjon. Rådgivere følger i stor grad konsernledelsens detaljerte forventninger og krav til arbeidsprosesser og salg av produkter. I hverdagen er rådgiveres individuelle handlekraft også tøylet gjennom strenge regler og rutiner i behandling og godkjenning av lånesøknader. Bruk av lokal bonus har derimot liten innvirkning på salgsprosessene. Ansatte motiveres ut fra ønsket om å hjelpe kunder med finansielle produkter. Det vil si at rådgivere både lar seg påvirke av toppledelsens arbeidskrav og av ønsket om å gi kunder god service. Avhandlingens funn indikerer at myndigheter og toppledelse i banker initierer en stor andel tilpasningsorientert og faktabasert læring for å sikre at rådgiverne både kan alle sine produkter og trener på gjennomføring av salgsprosesser. Avhandlingen oppsummerer også at aksjonsforskning er en lite hensiktsmessig forskningsstrategi i organisasjoner som styres etter prinsipper fra balansert målekort.