En sammenligning av tran fra oppdrettet- og vill torsk (Gadus morhua) - Med fokus på fett og fettsyresammensetning

Abstract

I dag opplever vi en ny optimisme i oppdrettsnæringen og en økende satsning på torsk. Satsningen har som formål å fremme innovasjon og skal virke som et tilskudd til det tradisjonelle fiskeriet. Med en kontinuerlig tilgang på råstoff vil vi få en økt mengde restråstoff med stort potensial for anvendelse, kanskje særlig for torskeleveren og tran-produkter. For å være i stand til å utnytte oppdrettstorskens fulle potensiale er det viktig å med oppdatert kunnskap på fiskens sammensetning og fettprofil. Hensikten med denne oppgaven var å sammenligne tran fra oppdrettet og vill torsk (Gadus morhua) med følgende problemstilling: hvordan ser fettprofilen i tran fra oppdrettstorsk ut sammenlignet med vill torsk i forhold til fettsyresammensetning og kvalitetsparametere? Sammenligningene ble gjort ved å undersøke rå torskelever fra to oppdrettsproduksjoner, lever av vill skrei, råtran produsert av Vesterålen Marine Olje samt industrielt oppdrettsfôr for torsk. Lever fra oppdrettstorsk hadde et høyere fettinnhold (ca. 70 g fett per 100 gram lever), oljeutbytte (ca. 66 %) og en stor lever sammenlignet med vill torskefisk. Både lever og råtran fra vill torsk hadde større andel av de n-3 langkjedede n-3 flerumettede fettsyrene EPA og DHA, samt et lavt n-6/n-3 sammenlignet med oppdrettstorsk. Råtran av oppdrettstorsk viste å ha en høy andel fettsyrer karakteristisk for vegetabilske oljer, særlig C18:1 n-9, men også en høy andel av de ønskede n-3 LC-PUFA. Resultatene bekrefter at man finner igjen fettsyresammensetningen i fiskens næringskilder i fiskens fettrike vev. Fett ekstrahert fra undersøkt skreilever hadde et forhøyet innhold av frie fettsyrer og viste seg som et godt eksempel på at marine lipider er særlig sårbare for kvalitetsforringelser grunnet sine lange hydrokarbonkjeder og mange dobbeltbindinger. Ved sammenligning av produksjonsmetoder viste torskelever seg å være lite påvirket når eksponert for varme og/eller syre. Ved fremtidig forskning vil det være aktuelt å se nærmere på valg av ekstraksjonsmetode da dette kan påvirke fettutbytte fra torskeleveren. Basert på resultatene kan man konkludere med at råtran av oppdrettstorsk er en god kilde til n-3 LC-PUFA og er meget godt egnet til å sikre anbefalt daglig dose på 250-500 mg, og var innenfor grenseverdier for innholdet av EPA og DHA i ferdigraffinert tranolje.