dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler i korte trekk om samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå, og hvordan denne rollen blir påvirket gjennom regional planlegging. Fylkeskommunene skal ta ansvar for en helhetlig og ønsket utvikling i eget fylke, og samfunnsutviklingen på regionalt folkevalgt nivå handler om innsats rettet mot samferdsel, næringsutvikling og klima og miljø. Selve samfunnsutviklerrollen består av tre dimensjoner: Å gi strategisk retning til utviklingen i egen region, mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn, og samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Problemstillingen denne oppgaven forsøker å svare på er: «Hvordan påvirker konvensjonell og strategisk planlegging samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå?» Regional planlegging er et viktig verktøy for at fylkeskommunene skal kunne utføre sin samfunnsutviklerrolle, og i denne oppgaven skilles det primært mellom to typer planlegging på regionalt nivå; Strategisk planlegging og konvensjonell planlegging etter plan- og bygningsloven av 2008.
Metodisk har denne oppgaven en kvalitativ tilnærming, hvor dokumentanalyser står i førersetet. Innholdsanalyse er den sentrale metodiske tilnærmingen, med et innslag av en ANT-inspirert analyse for å kartlegge nettverk i den strategiske planleggingen. Empirigrunnlaget er primært fylkeskommunale plandokumenter, med sekundærdata hentet fra fagnotater, saksframlegg/innstillinger og andre vedlegg til saker som har vært behandlet i fylkesting. En innholdsanalyse av kommunale plandokumenter hører også til, da regional planlegging er førende for kommunal virksomhet, og legitimiteten til regionale planer står sentralt i spørsmålet om fylkeskommunene lykkes i sine roller som samfunnsutviklere.
Gjennom oppgaven vil det komme fram at konvensjonell planlegging virker å ha en avgjørende rolle for om fylkeskommunene lykkes med sin samfunnsutviklerrolle. Gjennom strategisk planlegging skaper fylkeskommunene store nettverk. Fylkeskommunene virker også å vektlegge bred medvirkning i sine strategier og viser et ønske om å ha mobiliserende planprosesser ved å legge til rette for ekstra ressursbruk i den strategiske planleggingen. | en_US |