"Da kommer morsmålslæreren og kan kommunisere med dem på en helt annen måte"

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg på hvilke måter en morsmålslærer og andre lærere realiserer et samarbeid omkring nyankomne elevers opplæringssituasjon. For å undersøke problemstillingen fulgte jeg en morsmålslærer i løpet av en arbeidsuke i november. Uka besto i å reise rundt på ulike skoler, og ambulere på tvers av trinn, lærere og elever. Dette bidro til at studien kunne undersøke en rekke kontekster morsmålslærer inngår i. Ambuleringen åpnet også for ulike vinklinger på hvordan et lærersamarbeid mellom en morsmålslærer og ulike lærere i skolen kan ta form. I tillegg til observasjon gjennomførte jeg fire intervjuer, ett intervju med morsmålslærer, og tre intervjuer med tre av hennes kollegaer på de ulike skolene. Med utgangspunkt i empiri, utviklet jeg tre forskningsspørsmål, som tar for seg betydningen av elevenes morsmål og morsmålsopplæring, morsmålslærers rolle og samarbeid med andre lærere. Et sentralt funn er hvordan lærerne i studien ser på morsmålslærere som en stor ressurs, men at et mer organisert samarbeid kunne bidratt til å realisere opplæringens fulle potensial. Et annet funn viser hvordan begge parter i samarbeidet trekker fram viktigheten av å ta initiativ. I mangel på timeplanfestet samarbeidstid og morsmålslærers tilstedeværelse på skolen, blir det opp til hver enkelt lærer og morsmålslærer å opprette et samarbeid. Dette handlingsrommet viste seg også å gjelde morsmålslærerrollen i sin alminnelighet, da denne rollen var nyansert og strakk seg ut over selve språk- og fagopplæringen. Funnene mine viser hvordan morsmålslærer er en nøkkelperson for elevene både sosialt og kulturelt. En gjentakende metafor er «brobyggingen» mellom kulturen i Norge og kulturen elevene bærer med seg, mellom de nyankomne elevene, lærere og medelever, og mellom skole og hjem.