Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWang, Oskar Jensen
dc.contributor.authorKristiansen, Hannah Harila
dc.date.accessioned2024-07-03T05:43:42Z
dc.date.available2024-07-03T05:43:42Z
dc.date.issued2024-05-14en
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie med formålet om å undersøke problemstillingen: Innføring av tallsnakk på mellomtrinnet. Jeg oppdaget tallsnakk gjennom masteremnet i matematikkdidaktikk, og dermed ønsket jeg å se hvordan undervisningsformen kan bidra til matematikkfaget i forhold til matematisk kommunikasjon. I forskningsprosjektet har jeg derfor undersøkt en lærers innføring av undervisningsformen i hens klasse på mellomtrinnet. Det har jeg gjort med å gjennomføre en casestudie hvor jeg observerte læreren gjennomføre tallsnakk over en periode med hjelp av videoobservasjoner og lydopptak. Jeg intervjuet læreren etter innføringsperioden, for å få en innsikt i lærerens erfaringer etter å ha gjennomført tallsnakk over en periode. Jeg analyserte dataene og tolket kommunikasjonsmønsteret med bruk av teoribaserte rammeverk, i hovedsak Drageset (2014) sitt rammeverk, og fant fire funn som svarte på forskningsspørsmålet: Hva er det som kjennetegner kommunikasjonsmønsteret mellom lærer og elever i løpet av en innføringsperiode av undervisningsformen tallsnakk?: 1) Retningsendringen kjennetegnes av at læreren brukte samtalegrepene foreslå ny strategi og avvise. 2) Framdriften kjennetegnes av at læreren brukte samtalegrepene åpen framdrift, lukket framdrift og demonstrere. 3) Fokuseringen kjennetegnes av at læreren brukte samtalegrepene belyse detaljer, oppsummere, poengtere og begrunne. 4) Læreren brukte samtalegrepene gjenta, repetere og sammenligne. I tillegg fant jeg et bifunn som hadde påvirkning på kommunikasjonsmønsteret: Kommunikasjonen i tallsnakkene ble påvirket av at elevene hadde utfordringer med å høre hverandre. For å svare på forskningsspørsmålet: Hvilke erfaringer gjør en lærer seg i etterkant av en innføringsperiode av tallsnakk? fant jeg tre funn: 1) Læreren erfarte at tallsnakk har bidratt til matematisk samtale. 2) Læreren erfarte at å starte med å spørre etter svar fungerte dårlig i tallsnakk. 3) Læreren erfarte at tallsnakk tar for lang tid. Min konklusjon er at i løpet av en innføringsperiode av undervisningsformen tallsnakk ble kommunikasjonen mellom lærer og hens elever kjennetegnet av et medvirkende kommunikasjonsmønster, som besto av et IRE-mønster, hvor elevene i stor grad fikk dele sine ideer. Læreren satt igjen med noen positive erfaringer, i form av at hen opplevde at elevene ble tryggere til å snakke i matematiske samtaler. Men også erfaringer som tilsier at det er enkelte ting hen vil gjøre annerledes om hen skal gjennomføre undervisningsformen på nytt.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34009
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3903
dc.subjectTallsnakken_US
dc.titleInnføring av undervisningsformen tallsnakken_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)