«Er vi ikke alle basically nerder»: En kasusstudie av en lærers bruk av samtaletrekk i undervisning på talentsenteret

Abstract

Sammendrag Temaet for denne studien har vært elever med stort læringspotensial, og hvordan undervise for denne typen elever. Det viser seg at denne elevgruppen får en lite tilfredsstillende opplæring i skolen, noe som kan være et resultat av lærerens mangel på kunnskap, ressurser og lederstøtte fra skoleeier. Der de derimot kan få en tilfredsstillende opplæring er på «talentsenter i realfag», noe som er en satsing på det som omtales som elever med stort læringspotensial. Vi valgte derfor å se på undervisningen på talentsenteret med følgende problemstilling: «Hva kjennetegner elever med stort læringspotensial og deres behov, og hvordan kan lærerens bruk av samtaletrekk være med å tilpasse for denne elevgruppen». For å undersøke denne problemstillingen har vi valgt et kvalitativt forskingsdesign med bruk av semistrukturerte intervju, ikke-deltagende observasjon, og opptak med lyd og video. Vi har gjennom denne studien utviklet et rammeverk bestående av ulike kategorier for samtaletrekk som skulle beskrive lærerens kommunikasjon med elevene både i helklassesamtaler og lærer-elev samtaler. Vi har plassert lærens utsagn i kategoriene for samtaletrekk, og analysert dem opp mot litteratur om matematisk kommunikasjon. Dette har så blitt diskutert opp mot kjennetegn og behov vi har sett for elever med stort læringspotensial. Noen av kjennetegnene vi så var sosiale utfordringer, manglende anerkjennelse, og mangel på utfordring i forhold til evner. Vi valgte derfor de to følgende forskningsspørsmålene for å svare på problemstillingen: Hvordan kan lærerens bruk av samtaletrekk påvirke elever med stort læringspotensial med tanke på de sosiale behovene og behovet for anerkjennelse? Hvordan kan lærerens bruk av samtaletrekk påvirke elever med stort læringspotensial med tanke på utfordring og mestring? Lærerens bruk av samtaletrekk har vært med på å fremme elevdeltakelse, bygge relasjoner, og bidra til at elevene føler seg sett. Slik kan lærerens bruk av samtaletrekk være med på å fremme elevenes selvfølelse, motivasjon og engasjement. Disse samtaletrekkene kan derfor imøtekomme både sosiale behov og behovet for anerkjennelse hos denne elevgruppen. Når det gjelder lærerens bruk av samtaletrekk for å utfordre elevene har vi i stor grad sett at samtaletrekkene kan ha blitt brukt for å fremme mestring framfor utfordring. Samtidig har vi sett muligheten for at oppgavene elevene får skal gi tilstrekkelig utfordring, og at samtaletrekk kan redusere utfordring og derfor tilpasse til enkeltelever.