dc.contributor.advisor | Larsen, Annelise Brox | |
dc.contributor.author | Ness-Voll, Sverre | |
dc.contributor.author | Haoual, Ishak Moe | |
dc.date.accessioned | 2024-07-03T05:51:58Z | |
dc.date.available | 2024-07-03T05:51:58Z | |
dc.date.issued | 2024-05-15 | en |
dc.description.abstract | Som fremtidige lærere anser vi kontinuitet i skolens kvalitetsutvikling som et svært viktig tema. En stor del av kvalitetsutviklingen i skolen er de årlige nasjonale prøvene, som ble innført etter dårlige resultater på PISA-undersøkelsen i 2000, også kjent som «PISA-sjokket». Etter innføringen har det vært mye kritikk rettet mot de nasjonale prøvene, og senest i 2023 gikk Utdanningsforbundet inn for å avvikle prøvene til fordel for nye læringsstøttende prøver.
Vi har begge jobbet i skolesystemet i flere år, og har gjennom dette opplevd nasjonale prøver som et omstridt tema, preget av usikkerhet og metodefrihet. Et sentralt spørsmål vi stilte oss i starten av vårt masterprosjekt var hvorvidt resultatene fra de nasjonale prøvene ble brukt som det kartleggings- og utviklingsverktøyet det kan være, noe som ledet oss til problemstillingen «i hvor stor grad bruker et utvalg av skoler i Nord-Norge resultatene fra nasjonale prøver i engelsk som en del av skolens faglige utvikling?» problemstillingen støttes opp med tre forskningsspørsmål:
1. I hvor stor grad erfarer engelsklærere og skoleledere at nasjonale prøver i engelsk er et prioritert kartleggings- og utviklingsverktøy i den faglige utviklingen av elevene?
2. I hvor stor grad påvirker etablerte rutiner anvendelsen av nasjonale prøver i engelsk som et kartleggings- og utviklingsverktøy av lærere?
3. I hvor stor grad anser lærere og skoleledere nasjonale prøver i engelsk som et viktig verktøy i den faglige utviklingen av elevene?
Oppgaven bygger på organisasjonsteorier som teoretisk grunnlag. Dalins fem dimensjoner i skolen som organisasjon, og Senges fem disipliner om skolen som en lærende organisasjon vil være sentral i forskningen. Vi har valgt å se på tidligere forskning fra både Norge og andre land for å gi oss et godt sammenligningsgrunnlag med våre egne data.
For å samle inn data har vi valgt å benytte oss av metodetriangulering, som ga oss et godt sammenligningsgrunnlag i det at vi kunne se kvantitativ data opp mot kvalitativ data. En spørreundersøkelse ble sendt ut til skoleledere og lærere, der 16 skoleledere og 48 lærere deltok. Etter spørreundersøkelsen gjennomførte vi sju intervju med lærere og skoleledere for å utforske trendene som kom fram av spørreundersøkelsen.
Våre funn viser store sprik i hvordan de individuelle lærerne og skolelederne ser på nasjonale prøver i engelsk som et kartleggings- og utviklingsverktøy. Dette påvirker hvordan resultatene brukes som en del av skolens faglige utvikling. Faktorer som manglende informasjonsflyt, kollegialt samarbeid og prioritering har i stor grad innvirkning på hvordan resultatene brukes, og funnene viser at en organisatorisk endring vil kunne være hensiktsmessig for å sikre at nasjonale prøver i engelsk utnyttes til dets fulle potensial som kartleggings- og utviklingsverktøy. | en_US |
dc.description.abstract | As future teachers, we regard the continuity in school quality improvement as a crucial concern. A substantial aspect of school quality enhancement revolves around the annual national assessments, which were implemented following the disappointing outcomes in the 2000 PISA evaluation, famously dubbed the “PISA shock.” After the implementation, national tests have faced considerably amount of criticism, with the latest instance occurring in 2023 when the Teachers Union advocated for their discontinuation in favor of new learning-supportive assessments.
Having both worked in the educational system for several years, we´ve witnessed national tests emerge as a controversial topic categorized by uncertainty and methodological freedom. At the start of our research process, we asked ourselves a fundamental question: Are the results from national assessments being effectively utilized as the evaluative and development tools they´re meant to be? This inquiry led us to our thesis question: "To what extent are a selection of schools in Northern Norway incorporating the results from national assessments in English into the school's academic development?” This inquiry is underpinned by three research questions:
1. To what degree do English teachers and school leaders view national assessments in English as a prioritized evaluative and development tool in pupils´ academic growth?
2. To what extent do established procedures influence teachers´ utilization of national assessments in English as evaluative and development tools?
3. How do teachers and school leaders perceive national assessments in English as vital tools in pupils´ academic advancement?
The thesis is grounded in organizational theories, with Dalin´s five dimensions of the school as an organization and Senge´s five disciplines regarding the school as a learning organization forming the theoretical backbone of the research. We´ve decided to review prior research from both domestic and international contexts to provide a robust comparative foundation alongside our own data.
For data collection, we´ve employed method triangulation, facilitating comprehensive comparison by possessing both quantitative and qualitative data. A questionnaire was distributed to school leaders and teachers, resulting in 16 school leaders and 48 teachers participating. Subsequent to the questionnaire, we conducted seven interviews with teachers and school leaders to delve into the trends highlighted by the survey.
Our findings reveal significant disparities in how individual teachers and school leaders perceive national assessments in English as evaluative and development tools. This divergence influences the integration of results into the school´s academic development. Factors such as information flow, collaborative work, and prioritization significantly shape the utilization of results. The findings underscore the need for organizational change in order to ensure that the results from the national test in English are fully utilized, fulfilling the potential that the national test in English inherits as a evaluative and development tool. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34022 | |
dc.language.iso | eng | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3902 | |
dc.subject | Standardized testing | en_US |
dc.subject | Standardized test | en_US |
dc.subject | Standardized tests | en_US |
dc.subject | Standardized assessments | en_US |
dc.subject | Nasjonale prøver | en_US |
dc.subject | Nasjonale prøver i engelsk | en_US |
dc.subject | School | en_US |
dc.subject | Skole | en_US |
dc.subject | Organizational development | en_US |
dc.title | The national test in English: A game of organizational Chinese Whispers? | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |