dc.contributor.advisor | Olsen, Trude Høgvold | |
dc.contributor.author | Andreassen, Nina Margareta | |
dc.contributor.author | Eliassen, Lisa Solhaug | |
dc.date.accessioned | 2024-08-07T05:43:50Z | |
dc.date.available | 2024-08-07T05:43:50Z | |
dc.date.issued | 2024-05-24 | en |
dc.description.abstract | Målet for oppgaven har vært å undersøke lederes opplevelse av å bruke kompetanse i arbeidshverdagen etter gjennomført lederutdanning. Problemstillingen for oppgaven er; Hvilke forhold fremmer eller hemmer bruk av ny kompetanse etter fullført lederutdanning?
For at ledere skal utnytte sitt kompetansepotensial trenger vi kunnskap om hvilke forhold som fremmer eller hemmer bruk av kompetanse. Tidligere forskning om overføring av læring (Baldwin & Ford, 1988) og kompetansemobilisering (Lai, 2021) har i hovedsak rettet søkelys mot hvordan medarbeidere tar i bruk ny kompetanse etter opplæring. Ledere har som regel større autonomi enn medarbeidere og kan kontrollere en del organisatoriske forhold som kan påvirke bruk av kompetanse. Det er derfor viktig å forske på hvilke forhold som kan fremme og hemme lederes bruk av ny kompetanse i arbeidshverdagen.
Funnene viser at forhold som fremmer bruk av kompetanse er motivasjon og mestring, selvbestemmelse, støtte fra leder og kolleger samt ny stilling eller deltakelse i prosjekt, og disse funnene støttes av andre studier. Imidlertid har vi identifisert et forhold som fremmer bruk av kompetanse som ikke er belyst i andre studier. Det gjelder samlingsbasert utdanning hvor informantene trekker frem at kombinasjonen mellom jobb og undervisning fremmer bruk av kompetanse.
Studien viser også til funn som hemmer bruk av kompetanse og som støttes av andre studier: lite søkelys på kompetanse og læringskultur, lite trening av ferdigheter under utdanningen og at studenten ikke forstår hvordan teori som presenteres i undervisning kan praktiseres i arbeidshverdagen. Studien avdekker to forhold som hemmer bruk av kompetanse som ikke er belyst i andre studier. Det ene er personlige egenskaper hos kolleger, som for eksempel ved at man tar de interessante oppgavene selv. Det andre er at når arbeidsdagen går «på skinner», ser man ikke behov for å bruke ny kompetanse. Våre funn er interessante da det synliggjør at det er forskjeller mellom fremmere og hemmere i tidligere forskning av medarbeidere og vår forskning av ledere. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34209 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3906 | |
dc.subject | Lederutdanning | en_US |
dc.subject | Læring | en_US |
dc.subject | Overføring av læring | en_US |
dc.subject | Kompetanse | en_US |
dc.subject | Kompetansemobilisering | en_US |
dc.subject | Arbeidshverdag | en_US |
dc.title | Overføres kompetanse tilbake til arbeidshverdagen etter fullført lederutdanning? | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |