Læring etter snøskredhendelser i redningstjenesten

Abstract

Denne studien undersøker hvordan frivillige redningsorganisasjoner i Norge lærer av snøskredhendelser for å forbedre sin fremtidige beredskap. Hovedfokuset er på de læringsarenaene som benyttes, typen læring som foregår, og om identifiserte forbedringspunkter blir implementert. Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner i redningsorganisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, og politiet, samt dokumentanalyse av dokumenter fra hovedredningssentralen Læringsarenaene deles inn i formelle og uformelle. De formelle inkluderer planlagte kurs, temakvelder, og workshops, samt debrief og defuse etter hendelser. Disse arenaene gir strukturert læring hvor erfaringer og kunnskap systematisk deles og analyseres. Uformelle læringsarenaer oppstår gjennom praktiske erfaringer fra reelle skredhendelser, samt spontane samtaler og erfaringsutveksling mellom frivillige. Denne typen læring er ofte situasjonsbasert og ikke nødvendigvis planlagt, men kan være svært verdifull for å spre praktisk kunnskap og erfaring. Læringsprosessen i redningsorganisasjonene omfatter både enkeltkretslæring og dobbeltkretslæring. Enkeltkretslæring fokuserer på å forbedre eksisterende rutiner og prosedyrer basert på erfaringer fra tidligere hendelser. Dobbeltkretslæring innebærer en mer fundamental endring i organisasjonens grunnleggende antakelser og systemer. Studien finner at enkeltkretslæring er vanligst, mens dobbeltkretslæring skjer sjeldnere på grunn av strukturelle og ressursmessige utfordringer. Barrierer for effektiv læring inkluderer frivillighetens natur, hvor tidspress og mangel på økonomisk kompensasjon gjør det utfordrende å prioritere læringsaktiviteter. Ressursmangel og stramme bemanningssituasjoner begrenser muligheten til systematisk evaluering og oppfølging av læringspunkter. I tillegg hemmer mangel på formalisering av kompetanse og erfaringsutveksling mellom ulike organisasjoner effektiv læring og samarbeid. Konklusjonen er at til tross for et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring gjennom enkeltkretslæring, er det behov for mer systematisk tilnærming og ressursallokering for å fremme dobbeltkretslæring. Dette vil kunne styrke redningstjenestens beredskap og respons på fremtidige snøskredhendelser. Studien understreker viktigheten av å adressere de identifiserte barrierene for å sikre en robust læringskultur i redningstjenesten.