dc.contributor.advisor | Sydnes, Maria | |
dc.contributor.author | Osvaldsen, Marianne | |
dc.date.accessioned | 2024-08-08T05:36:10Z | |
dc.date.available | 2024-08-08T05:36:10Z | |
dc.date.issued | 2024-05-31 | en |
dc.description.abstract | Vi lever i et samfunn som er i konstant endring, og klimaendringene er vår tids aller største
utfordring. Disse klimaendringene vil kunne føre til mange nye utfordringer knyttet til
ekstremvær, samtidig som at eksisterende utfordringer forsterkes. Vi ser en økende trend i
både omkomne og skredtatte etter snøskredhendelser både nasjonalt, men spesielt regionen
Troms. Det har de siste årene også blitt et tydelig skifte i risikobildet for snøskred, der
majoriteten som blir tatt er både turister og norske ski/snøbrett kjørere. I tillegg har vi de siste
årene opplevd mange stengte veier på grunn av snøskred, og snøskred som har tatt med seg
mennesker, dyr og hus.
Med klimaendringene og de utfordringene de medfører, er det avgjørende at vi forbereder oss
gjennom kontinuerlig forskning og oppdatering av vårt kunnskapsgrunnlag. Dette vil
muliggjøre tilpasning til de dynamiske endringene og samtidig styrke samfunnets evne til å
lære og reagere effektivt.
Denne studien har fokusert på snøskredhendelsene den 31. mars 2023 og organisatorisk
læring etter kriser, primært i de kommunene som ble hardest rammet. Studien inkluderer også
kommuner som ikke var like hardt rammet for å undersøke det interorganisatoriske aspektet
av læring etter kriser. Problemstillingen til studien er: På hvilken måte lærer kommuner etter
snøskredhendelser? For å besvare problemstillingen har det teoretiske rammeverket for
organisatorisk og interorganisatorisk læring etter kriser blitt benyttet, og studiens metode har
vært en kvalitativ casestudie. Det empiriske grunnlaget er basert på primærdata fra
semistrukturerte intervju med 12 informanter, samt tilleggsdata fra både offentlig tilgjengelige
dokumenter og ikke offentlige dokumenter.
Studien viser at kommuner kan lære ved å benytte forskjellige arenaer og prosesser som
legger vekt på læring, dette inkludert de som involverer interorganisatoriske samarbeid. For at
kommunene skal kunne tilegne seg ny kunnskap, er det essensielt at de samler erfaringer og
identifiserer læringspunkter som kan danne grunnlag for endringer i organisatoriske
prosedyrer og atferd. Implementering av disse læringspunktene vil muliggjøre læring etter en
krise. Videre bør kommunen være oppmerksom på faktorer som kan fremme læring, samt
barrierer som kan stå i veien for læringsprosessen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34231 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | |
dc.subject | Organisatorisk læring | en_US |
dc.subject | Læring etter kriser | en_US |
dc.subject | Interorganisatorisk Læring | en_US |
dc.subject | Evaluering | en_US |
dc.subject | Læringsprosesser | en_US |
dc.subject | Identifisert læring | en_US |
dc.subject | Kunnskapshåndtering | en_US |
dc.subject | Kunnskapslagring | en_US |
dc.subject | Single-loop læring | en_US |
dc.subject | Double-loop læring | en_US |
dc.subject | Organisasjonskultur | en_US |
dc.subject | Beredskap | en_US |
dc.subject | Samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | Lokal beredskap | en_US |
dc.subject | Regional beredskap | en_US |
dc.subject | Totalberedskapskommisjonen | en_US |
dc.subject | Klimaendringer | en_US |
dc.subject | Ekstremvær | en_US |
dc.subject | Snøskred | en_US |
dc.title | Organisatorisk læring ved snøskredhendelser En casestudie av kommuner i Troms | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |