Energieffektivitet og potensial i kontorbygg i betong fra 50-tallet

Abstract

Bygningers lange levetid betyr at det i dag er en stor mengde bygg som ikke når dagens, eller fremtidens krav til energibruk. Dette reflekteres av energimerkestatistikken, og fordelingen av energimerke i eldre bygg. Denne oppgaven tar et dypdykk i byggeforskriften av 1949, og benytter et casebygg i Nord-Norge fra denne tiden for å vise at bygget har potensialet til å heve standarden både til dagens og fremtidens krav til energibruk. Casebygget er et kontorbygg i betong fra 50-tallet. Oppgaven viser at casebygget har behov for omfattende rehabilitering med ulønnsomme tiltak for å heve standarden til dagens krav i TEK17. På den andre siden har bygget kun behov for et fåtall tiltak for å heve standarden til de fremtidige myndighetskravene fra EU i EPBD (2023). Allikevel er dette kravet kun et steg på veien mot en bygningsmasse uten utslipp i 2050, og som oppgaven illustrerer vil dette kreve både lønnsomme og ulønnsomme tiltak for kontorbygg i betong fra 50-tallet. Gjentatte simuleringer av ulike byggetekniske og tekniske tiltak av bygget har blitt gjennomført, og er sammen med teori grunnlaget for funnene i denne oppgaven. Lønnsomhetsvurdering har blitt gjennomført for samtlige tiltak, og er sammen med simuleringene grunnlaget for tiltakslisten. Det viser seg at særlig fire tiltak egner seg for casebygget i Nord-Norge med hensyn til energieffektivitet og lønnsomhet. Disse er: 1. Varmepumpe som en mer effektiv energikilde med mulighet for kjøling 2. Nytt ventilasjonsanlegg med lavere energibruk og VAV-styring 3. Nye vinduer med lavere U-verdi, lavere solfaktor og forbedret tetthet 4. Etterisolering av tak for forbedret U-verdi Oppgaven har undersøkt hvorvidt disse tiltakene er egnet for andre kontorbygg i betong fra samme byggeperiode som også befinner seg i Nord-Norge. Dette er mulig, men avhenger av om andre lignende bygg har gjennomgått større rehabiliteringer enn casebygget. Byggeforskriften fra denne tiden hadde gode rammer rundt utforming av bygg, og har blitt drøftet som en av grunnene til at tiltak på tvers av lignende bygg kan benyttes. For å konkludere kan disse tiltakene egne seg. Allikevel avhenger dette av individuell evaluering av utforming av andre bygg, omkringliggende område og eventuelle regulatoriske krav. Oppgaven har også belyst hvordan energipris i Norge i fremtiden kan variere, og forskjell i strømpris mellom Sør- og Nord-Norge kan synke. Dette påvirker valg av tiltak. Blant annet bør strømeffektive tiltak installeres, solvarmeanlegg kan være mer lønnsomt i fremtiden og at fokus på å senke energibruk er viktig. Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at klimapåkjenninger er sterke i Nord-Norge. Derfor må simulering med lokalt klima gjennomføres, for å sørge for best mulig klimatilpassing av bygg.