Verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg : en analyse av regnskapspraksis

Abstract

Ett av Norges ledende revisorselskap, PWC, påstår i sin årsoppgjørsveiledning for 2010 at ”det er en kjensgjerning at mange selskaper altfor ukritisk oppfører utsatt skattefordel som eiendel i balansen”. Dette er en påstand vi fant interessant, da regnskapslovgivningen, regnskapsstandarder og øvrig litteratur på området er omfattende og detaljert. At PWC i tillegg påstår at dette er en ”kjensgjerning”, nærmere definert som ”fakta, faktum, virkelighet”, gjorde påstanden ennå mer aktuell å forske på.

Vi ønsket å undersøke påstanden nærmere, og tok derfor utgangspunkt i selskaper som eier forretningsbygg. Bakgrunnen for dette er at de ofte har skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer langt frem i tid. Dette skyldes at den skattemessige avskrivningssatsen på forretningsbygg ofte er lavere enn den regnskapsmessige. Studiens formål har vært å avklare i hvilken grad eiendomsselskaper følger god regnskapsskikk ved verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer langt frem i tid. På dette grunnlaget, ble studiens problemstilling som følger:

"I hvilken grad følger eiendomsselskaper god regnskapsskikk ved verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg?"

Studien er lagt opp som en komparativ casestudie rundt fenomenet utsatt skattefordel. For å svare på problemstillingen brukte vi sekundærdata i form av årsregnskaper for 2009 og primærdata i form av delvis strukturerte dybdeintervju. Studien undersøkte elleve analyseenheter (case), hvorpå disse ble sammenlignet med hverandre.

Studien konkluderer med at de undersøkte selskapene i liten grad følger god regnskapsskikk ved verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg. Dette medfører at det rettvisende bildet av deres realøkonomiske situasjon blir svekket.

For regnskapsbrukerne, som ofte benytter årsregnskaper som beslutningsgrunnlag, kan konsekvensen bli at de tar beslutninger på feil grunnlag.