Veien mot en bærekraftig havbruksnæring? - En studie av erfaringer med utviklingstillatelsene

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven har vært å undersøke i hvilken forstand den midlertidige ordningen med utviklingstillatelser har stimulert til økt bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Formålet med ordningen som ble innført i 2015 har vært å løse de største miljø- og arealproblemene som næringen har møtt, ved å utvikle teknologiske løsninger som kan bidra til å løse disse utfordringene. Myndighetene ønsket med det å legge til rette for en bærekraftig vekst for næringen fram mot 2050. For å gi en pekepinn på hvordan ordningen har virket inn på bærekraft, er det valgt å bruke en komparativ tilnærming for å se på hvordan ulike konsepter virker inn på bærekraft. Datainnsamlingen har basert seg på en kvalitativ metode, hvor intervju med tre informanter har vært den viktigste datainnsamlingsmetoden. Det er i tillegg formulert en operasjonalisering av bærekraft innen havbruksnæringen, for å gi et bedre sammenligningsgrunnlag av ulike konsepter og deres påvirkning av bærekraft. Funnene i denne studien gir en pekepinn på at utviklingstillatelsene har fremmet økt bærekraft innen havbruksnæringen, spesielt med tanke på miljøpåvirkning. Et annet funn er at semi-lukkete anlegg har vist seg å være spesielt lovende, med mindre økonomisk risiko enn det oppdrett i eksponerte områder virker å gi. Studien identifiserer derfor en økt bærekraftig utvikling gjennom nye oppdrettskonsepter som reduserer miljøbelastningen og er økonomisk levedyktige, som vil kunne føre til en ønsket omstillingen og økt verdiskaping for næringen framover.