Kontrafaktisk historie i undervisning : nyttig undervisningsmetode eller rent tidsfordriv?

Abstract

Denne masteroppgaven handler om bruk av kontrafaktisk historie i undervisning. Kontrafaktisk historie er en omdiskutert arbeidsmetode fra fagdisiplinen historie. Her tar utøveren for seg historie som ikke skjedde, men kunne ha skjedd, om deler av hendelsesforløpet ble endret. Denne arbeidsmetoden kan kalles omdiskutert siden det på ingen måte er enighet innen fagmiljøet omkring metodens bruk og nytte. Historikere som argumenterer i mot metoden hevder at det ikke kan komme noe fruktbart ut av arbeid med historie som aldri fant sted, og at den ikke fortjener en plass i en historikers verktøykasse. Positivt innstilte fagutøvere mener derimot at kontrafaktisk historie kan være et nyttig hjelpemiddel til å kaste lys over urealiserte muligheter i historien, noe som kan gi et mindre deterministisk syn på historieutviklingen, altså å motvirke at en hendelse i ettertid blir sett på som forutbestemt. I følge Kunnskapsløftet 2006 skal elever på ungdomstrinnet jobbe kontrafaktisk i samfunnsfag. Mange lærere har trolig stilt spørsmålet “hva om…?” i sin undervisning, for å vise viktigheten av en person eller hendelse. Likevel er mange didaktikere kritiske til innføringen av kontrafaktisk historie som et læreplanmål. Masteroppgaven ser nærmere på om det finnes grunnlag for denne skepsisen, og søker å svare på om kontrafaktisk historie er en nyttig arbeidsmåte i samfunnsfag, eller rent tidsfordriv.